Arbeids— og administrasjonsminister Victor D. Norman (H) har satt i verk flere tiltak for å bremse den sterke utgiftsveksten i Folketrygden. I tillegg til de uføre og sykmeldte er det særlig de arbeidsledige som etter hvert vil merke en mer aktiv holdning fra myndighetene.

Det ferskeste tiltaket ble sanksjonert i Statsråd sist fredag, da en ny lov påla arbeidsgiverne nye plikter for å hjelpe de som er delvis syke til å bli værende i jobb. Innen åtte uker må arbeidsgiveren heretter sørge for å lage en oppfølgingsplan som skal hindre at de sykmeldte glir ut av arbeidslivet.

Den største hodepinen

Sykelønnsordningen er den største hodepinen for statsråd Norman. For 2003 regner han med at utgiftene øker med om lag 4,2 milliarder kroner i forhold til i år. Folketrygden vil neste år dekke i gjennomsnitt 14,1 sykepengedager. Fra 2001 til 2003 vil sykefraværet etter de foreløpige prognoser ha steget ca. ni prosent.

Denne utviklingen står i sterk kontrast til den avtalen som i fjor høst ble inngått mellom partene i arbeidslivet for å få redusert sykefraværet. Innen en fireårs periode skulle fraværet reduseres med minst 20 prosent.

Hver tiende er ufør

I 2003 er det ventet at antall uføretrygdete vil overstige 300.000 - en økning på drøyt 7 000. De som lever på uføretrygd vil da utgjøre en tiendedel av alle i yrkesaktiv alder.

For å motvirke denne utviklingen har regjeringen vedtatt å tidsbegrense uføretrygdingen. Det betyr i praksis at nye uføretrygdete må finne seg i at deres arbeidsevne blir revurdert i løpet av de fire første årene.

I tillegg er det vedtatt en ordning der uføretrygdete kan forsøke seg helt eller delvis i arbeidslivet. Hvis de innenfor en treårsperiode må resignere og ikke makter dette, er de garantert å få uførepensjon igjen uten å måtte søke på nytt.

I løpet av det siste året har 1100 uføretrygdete kommet tilbake i arbeid.

Tøffere å være ledig

For å bremse den økende ledigheten har Victor D. Norman gjort flere grep for å stimulere de ledige til selv å være mest mulig aktive på arbeidsmarkedet. Det ene er at han har redusert dagpengeperioden fra tre til to år. Det andre er at antallet ventedager for å få utbetalt dagpenger (ledighetstrygd) øker fra tre til fem dager fra årsskiftet. På toppen av dette er Aetat rustet opp for å hjelpe arbeidssøkende tilbake i jobb.

Men trass i dette sier prognosene at utgiftene til dagpenger vil øke til 7,7 milliarder kroner neste år. Det er i så fall en økning på 10,8 prosent.

På toppen av dette ble det allerede for et år siden gjort et vedtak som skulle friste arbeidsgiverne til å forsøke å beholde flest mulig eldre over 62 år i jobb. Samtidig som AFP-ordningen lokker stadig flere i denne aldersgruppen ut av yrkeslivet, er nå arbeidsgiveravgiften for folk over 62 år redusert med fire prosentpoeng (fra gjennomsnittlig 12 prosent på landsbasis).