Herdla-jenten Gunn Rogge har bodd tjue år i Berlin, men det var først for et års tid siden hun slo seg på arbeidsformidling. Det har gitt henne ganske artige og tankevekkende erfaringer.

— Tyskerne er i høyeste grad motiverte for å dra til Norge, for de føler seg bl.a. tiltrukket av norsk livsstil. Men det er ikke tvil om at mange har et nokså romantisk forhold til vårt land.

Derfor må jeg bruke noe tid på å innprente dem at nordmenn ofte er reserverte og ikke alltid så lette å få kontakt med. Det er ikke bare-bare å komme til Norge, sier Rogge til Bergens Tidende.

Viktig utsiling

Mens Aetat rekrutterer helsepersonell, tar Rogge seg av «resten». Hun er den eneste i den tyske storbyen som har spesialisert seg på å formidle fagfolk av alle kategorier til norske arbeidsgivere. Tømrere, murere og rørleggere har tatt veien nordover. Nå står bilmekanikere for tur.

Eneste usikkerhetsmoment er den økende ledigheten også her til lands. Men i mange bransjer er det fortsatt knapphet på fagfolk.

Hun er nøye med å sile ut folk som åpenbart vil ha problemer med å trives og finne seg til rette i Norge. Det er også enkelte som har bakenforliggende motiver for å «rømme» fra Tyskland, enten på grunn av barnebidrag eller for eksempel moms som ikke er betalt. Slike bruker hun tid på å luke ut.

Hun foretrekker å ansette enslige uten familieforpliktelser, rett og slett fordi det har vært enkelte uheldige erfaringer med menn som har parkert familien hjemme i Tyskland.

Også tannleger

Det er forresten ikke helt riktig at hun ikke har kastet øynene på helsepersonell. På oppdrag fra fylkeskommunene i Finnmark, Troms og Nordland har hun formidlet en del tannleger til kommuner som hadde problemer med å få tak i denne type spesialister.

Slik har det gått slag i slag, for Gunn Rogge så straks store muligheter, ikke minst når det gjelder håndverkere med fagbrev. For selv om Berlin har ord på seg for å være en kontinuerlig, stor byggeplass, er ledigheten blant tyske bygningsfolk deprimerende høy: 40 prosent av dem går uten arbeid, og det gjelder høyt kvalifiserte fagfolk av alle slag.

Det skyldes ikke minst at lavtlønte fagfolk fra østeuropeiske land har strømmet til og utkonkurrert berlinerne.

Er det da så rart at mange ser etter nye muligheter til å komme seg ut av elendigheten?

Kort arbeidstid?

Gunn Rogge har hittil formidlet ca. førti arbeidsledige tyskere til Norge, og tilbakemeldingene forteller at bare fire-fem har vært bomskudd. Tyskerne er faglig fullt på høyden med nordmenn, og det er så visst ingenting å si på innsatsen: Mange av dem stusser på at arbeidsdagen bare er syv og en halv time. De er vant til å jobbe mye lenger før de trer ut av arbeidshabitten.

Dessuten er betalingen langt bedre enn de er vant til - omtrent det dobbelte av tariffen i hjemlandet.

— Vi hører stadig skrekkhistorier om utlendinger som arbeider her på luselønn, nå for litt siden på Mongstad?

— Ja, men det skyldes i hovedsak at norske bedrifter henvender seg til utenlandske vikarbyråer. De skaffer kompetente folk, men betalingen er skral.

Problemet med det åpne arbeidsmarkedet i Europa er at det strømmer til folk som blir sterkt underbetalt i forhold til våre tariffer. Derfor er det meget viktig at norske kolleger og fagforeninger sjekker nøye at også utlendingene får tarifflønn. Ellers kan det lett gå her i Norge som i Berlin, nemlig at man blir utkonkurrert av dem som kommer østfra, sier Rogge.

Hun forteller at hun ofte får spørsmål fra norske arbeidsgivere om de virkelig er nødt til å betale tyskerne tarifflønn. Når svaret så er «ja», er de ikke alltid like interessert lenger.

STORE KØER: Gunn Rogge har svære køer av arbeidsledige tyskere å forholde seg til når hun plukker ut folk som egner seg for oppdrag i Norge. <p/>FOTO: MARITA AAREKOL