ý Da jeg fikk se innholdet i mappa mi, så lignet det mer på min egen dagbok enn på et dokument fra overvåkingspolitiet, sier Knut Løfsnes' datter Marit Løfsnes til Klassekampen.

Sammen med sin søster Inger-Lise får hun 80.000 kroner i erstatning fra Innsynsutvalget.

Moren Eva Løfsnes får 100.000 kroner, mens Knut Løfsnes' sønner Erik og Knut får henholdsvis 50.000 og 40.000 kroner hver.

ý En skygge

Overvåkingen av Løfsnes, som døde i 1996, er viet et eget kapittel i Lund-kommisjonens rapport, og Løfsnes skriver i sine memoarer fra 1991 at «overvåkingen lå som en skygge over livet mitt i mange år».

I 13 år, fram til 1974, var familiens telefon avlyttet. I fire år ble familiehytta også avlyttet. Omfattende rapporter ble skrevet om alle familiemedlemmene. For Marit Løfsnes startet rapporteringen da hun var 14 år.

ý Det var en overraskelse at de hadde fulgt meg helt fra jeg var 14 år. Det er ekkelt også. De har blandet seg inn i private ting. Et sted står det at jeg har skulket skolen. Det kan jeg ikke huske. Et annet sted står det at «Det virker som Marit ikke forstår alvoret». Jeg synes det er ekkelt at de bruker fornavnet på meg. Disse menneskene har ikke noe med å bruke fornavnet mitt, sier Marit Løfsnes.

Agent

Knut Løfsnes var med i den radikale kretsen rundt bladet Orientering og ble ekskludert fra Arbeiderpartiet i 1961, før han ble Sosialistisk Folkepartis første leder i 1969.

Løfsnes var agent for det britiske spionasje-nettverket XU under krigen, og var deretter ansatt i Politiets Overvåkingstjeneste i en kort periode før han ble kastet ut.

I alt 19 personer er i år innvilget erstatning fra Innsynsutvalget, etter at de er blitt utsatt for uberettiget overvåking i etterkrigstiden. Erstatningssummene varierer fra 10.000 kroner og opp til 100.000 kroner, som er Innsynsutvalgets øvre grense.

(NTB)