• Sånne «Se Norge og dø»-opplegg er jeg ikke særlig begeistret for, sukker Eirik Walle ved Hovedredningssentralen på Sola. Hver femte person som må reddes fra fritidsaktivitet er turist.

— Det er ikke uvanlig at vi har hentet dem ned med stiletthæler og miniskjørt. Da har de kommet seg langt inn i høyfjellet. Kvinnene altså. Eller menn med singlet og joggebukse som bare skulle gå seg en liten tur mens det var sol.

Walles kollega, Tor Eivind Moss, er på kveldsvakt på redningssentralen. Han snakker i vei om turister i Norge. Ikke flertallet. De som kruser rundt på Bryggen i Bergen med en strikkegenser under hver arm. Men de som legger i vei ut i naturen uten å ta forholdsregler. Som tror Preikestolen er en liten avstikker fra bilveien, eller at man kan krysse Jotunheimen geleidet av NAFs veibok. Som glemmer at de er i et land der naturen i store flak oppfører seg som en utemmet gammel jomfru. Tilsynelatende uskyldig, bitter. Og lett antennelig.

Det kan gå galt. Altfor ofte går det fryktelig galt. Bare i juli har det vært flere stygge ulykker med turister involvert. En nederlender druknet da han var ute og padlet med en kamerat i Fjærland. Sist helg omkom en dansk klatrer i Jotunheimen. Belgiere skadet seg kraftig etter at de falt ned en fjellside ved Aurland. Denne uken hoppet en svensk basehopper i døden i Romsdalen.

Hekkans leven

Mye kan skyldes den norske mentaliteten, mener redningsmannen.

— I Norge er det viktig at naturen er urørt. Man setter ikke opp gjerde ved juv. Det forventes at folk vet at de ikke skal gå helt ut på tuppen. Dessuten går vi på tur. Det syns mange utlendinger er en merkelig greie. For noen turister blir det fryktelig strabasiøst å komme seg til Preikestolen. Men husker du hva som skjedde da noen foreslo å bygge heis opp? Det ble et hekkans leven. I Norge vil vi helst slite for gleden.

Moss legger til at det er også typisk for gamlelandet at det ikke finnes telefon på hyttene til Turistforeningen. Brekker du beinet, er det for eksempel ikke sikkert at du kan få hjelp med en eneste gang.

Vanvittig utstyrt

— Om det er rundt 30.000 som går Besseggen hvert år, er det alltid 300 ikke har noe der å gjøre. Når det er så mye folk er det alltid noen som har utstyrt seg helt vanvittig, sier Moss.

— Hvilke ulykker er det dere er mest vant med?

— Om vinteren er det en del danske skiturister som må reddes. Om sommeren er klassikeren tyske båtturister som legger ut på havet. Det er også en del ulykker knyttet til aktivitet i fjellet - brevandring, base-hopp eller kvass turgåing.

Noen ganger må folk reddes ganske nært inntil veien.

— I nærheten av fossefall, for eksempel. Folk har stoppet bilen og vil gå helt nær fossen. Da kan det gå galt.

— Er det ikke nok informasjon om farene folk utsetter seg for i Norge?

— Mange turister er ikke klar over hvor langt nord Norge ligger. Her kan det være 20 grader en dag, og sludde neste morgen. Det er barskt, sier han, og forteller om ungdommene fra Tyskland som ble sluppet ned midt på Hardangervidda for å være på overlevingskurs. Det gikk ikke mange dagene før de begynte å trekke ned til bygdene. Redningsfolk måtte inn på vidda for å plukke opp de som var igjen.

Ikke foreslå det!

— Da vi snakket med en kollega av deg tidligere i dag, mente han at det burde være en sentral som kunne koordinere sikkerhetsinformasjonen om Norge. Tror du det er en god idé?

— Ikke foreslå det en gang! Plutselig er det en politiker som syns det er en god idé også må vi bruke enorme mengder penger som vi kunne brukt på viktigere ting, ler Moss.

— Det eneste jeg tror nytter er at folk som har nærhet til aktiviteten, informerer godt nok. Og at folk tar hensyn. Som regel når vi plukker opp folk, vet de at de har gjort noe de ikke burde ha gjort.

Villmarken Norge

I Norges Turistråd sitter informasjonsdirektør Per-Arne Tuftin. Han følger nøye med på sakene om turister som får et ublidt og farlig møte med Norge.

— Er turistbrosjyrene for snille?

— Vi ønsker selvsagt ikke å skremme folk. Men det har vært en triste del saker i det siste, og derfor har vi tenkt å gå gjennom kataloger og nettstedet vårt for å se om det er noe vi kan gjøre. Tidligere informerte vi om at det også er villmark i Norge. Det gjør vi ikke lenger. Kanskje burde det stått noe om at folk må ta sine forholdsregler.

PS: I Hovedredningssentralen på Sola ringer telefonen. Tore Eivind Moss forsvinner. BT hører godt at han brummer i bakgrunnen før han kommer tilbake.

— Altså, når folk skal seile fra Skagen over Nordsjøen bør de vite hvordan man skaffer seg en værmelding, sier han.

— Var det en turist...?

Moss sukker tungt.

— Det var nok Ola nordmann.

Eller kanskje det var Severin Suveren...