Barn med søvnsykdommer sliter unødig på grunn av manglende behandlingstilbud. Mange allmennleger skjønner ikke alvoret, og de som gjør det har få steder å henvise pasientene til.
Svanhild Naterstad
Mange foreldre sliter med barn som ikke sovner om kvelden, eller våkner flerfoldige ganger i løpet av natten. Minst fem prosent av alle barn lider av alvorlige søvnsykdommer, som krever utredning og behandling. Både spesialister og Foreningen for søvnsykdommer er oppgitte over manglende behandlingstilbud.
- Elendig tilbud
- Tilbudet i Norge er mildt sagt elendig. Når det gjelder barn finnes det nesten ikke tilbud i det hele tatt, sier søvnekspert, dr. med. Olav Skatvedt. Han har jobbet med barn og søvnproblemer i 18 år, blant annet som overlege på Søvnklinikken i Oslo.
- Manglende kunnskap fører til elendig diagnostisering, og store problemer med å komme til utredning og dermed få behandling, sier han.
Mangelfull skolegang, depresjoner og veksthemning er noen av følgene for barn og unge med søvnsykdommer.
Dersom barnet er slitent når det våkner om morgenen, er i dårlig form om dagen og har tendens til å falle i søvn når det blir rolig rundt det, kan det være tegn på en alvorlig søvnsykdom. Morgenhodepine, lære- og konsentrasjonsvansker er andre symptomer.
- I mange tilfeller kan barnet feilaktig få en AD/HD-diagnose for noe som egentlig er en søvnsykdom. Faller barnet under den normale vekstkurven, skyldes det ikke sjelden en søvnsykdom, sier han.
- Legene mangler kunnskap
Skatvedt mener mye av problemet skyldes mangelfull undervisning om søvn og søvnsykdommer på medisinstudiet.
- Undervisningen på dette feltet er katastrofalt dårlig, og tatt i betraktning at vi sover én tredel av livet, og at sovetabletter er et av de vanligste medikamentene som foreskrives, er det veldig merkelig.
Fortvilte foreldre som søker hjelp hos primærlegen får derfor ofte sparsomt med hjelp, og møter i stedet generelle tips om grensesetting og faste rutiner ved leggetid.
- De kan være fornuftige nok, men når det gjelder søvnsykdommer må legen ha spesialkunnskap og spesialutstyr. Fordi legene ikke innser alvoret, blir barna heller ikke henvist til videre utredning. Legene har dessuten ofte ikke noe sted å henvise pasientene til, sier Skatvedt.
Han anbefaler foreldre som kjenner igjen symptomene be fastlegen om henvisning til en øre, nese, hals-spesialist.
Enkel behandling
Ventetiden for å slippe til ved et søvnlaboratorium er om lag ett og et halvt år, avhengig av landsdelen. Skatvedt mener situasjonen er spesielt fortvilet fordi de aller fleste lett kunne ha fått hjelp:
- Veldig mye kan gjøres veldig enkelt og med stor effekt. Barn som har sluttet å vokse, som mistrives med livet og ser elendige ut på grunn av alvorlig snorkesyke, blir som nye barn etter endt behandling, sier han.
At barna ikke får behandling fører ifølge Skatvedt til store utgifter for samfunnet, på grunn av alle tilleggslidelsene en søvnsykdom leder til.
Dropper skolen
Leder for Foreningen for søvnsykdommer, Margaret Sandøy Ramberg, karakteriserer tilbudet til barn og unge med søvnsykdommer som dårlig og mangelfullt.
- Både barneleger og nevrologer, skoleleger og kommunenes PP-tjeneste mangler kunnskap, sier hun.
Tilbakemeldinger fra medlemmene viser ifølge Ramberg at mangelen på kapasitet og kompetanse gjør barna til kasteballer i systemet.
