Forsvarer Geir Lippestad åpnet sin prosedyre med å gå gjennom de juridiske forhold retten må ta stilling til. Han la ikke skjul på at forsvarerne tolker jussen annerledes enn aktoratet.

Men aller først viste Lippestad til aktor Inga Bejer Enghs innledning på aktoratets prosedyre, der hun sa at terrorhandlingene 22. juli var så grusomme at man nesten ikke kan tro det er virkelighet.

— Dette er synspunkter jeg deler helt ut. Men dessverre er det en virkelighet. Det er kanskje nettopp derfor vi har to sett med sakkyndige som har lagt forskjellige ting til grunn for sine konklusjoner, sa han.

Så gikk Lippestad over på jussen.

Tvil om rimelig tvil

— Strafferettens utgangspunkt er klart: Rimelig tvil skal komme tiltalte til gode. Det tolkes slik at det er et mildere beviskrav ved vurdering av tilregnelighet, sa Lippestad.

Forsvarerne mener imidlertid at tvilen ikke er så avgjørende som aktoratet legger til grunn — det gjelder både hvor stor grad av tvil som er nødvendig, og hvor mye retten skal legge vekt på tvil.

Der Holden i går viste til en høysterettsdom fra 1979, trakk Lippestad frem en lagmannsrettsdom fra 1996.

— Det som er interessant her, er at det er et veldig likt faktum som i denne saken, sa Lippestad, og ramset opp:

  • Mannen selv ønsket å bli dømt som tilregnelig
  • Sakkyndige og annet helsepersonell var uenige.
  • Den rettsmedisinske kommisjon var splittet. Lippestad siterte følgende utdrag fra dommen, og trakk paralleller til straffesaken mot Anders Behring Breivik:

«Flertallet legger betydelig vekt på at ingen av de leger som har observert ham har funnet hans hallusinasjonsplager at de kan betegnes som schizofreni. Flertallet mener uansett at det ikke er noe som påvirker ham i den grad at det gjør ham sinnssyk i rettslig forstand.»

Lippestad siterte også fra professor Johs. Andenæs sentrale verk «Alminnelig strafferett».

«Når det er sagt at de psykiatrisk sakkyndige uttaleser er bindende, kan det være grunn til å ta en reservasjon. Det kan tenkes at disse er grunnlagt på vurderinger retten ikke er enig i. Når det faktiske grunnlag for psykiatrisk diagnose svikter, må retten stå fritt,» siterte Lippestad.

— Det er viktig i denne saken. I denne saken står vi overfor fire dyktige sakkyndige, men de bygger på ulike faktorer. Mener retten at den ene er sviktende, kan retten se bort fra å legge den til grunn, sa han.

Rett til å ta ansvar

Om hva som skal anses for å være «til gode» for den tiltale, sa aktor Holden i går at det er verre å dømme en syk person til forvaring enn en frisk person til behandling.

Lippestad er ikke enig. Han viste til en av psykiaterne som hadde observert Breivik på Ila, som uttalte at «det er like ille å behandle en som er frisk som det å ikke behandle en som er syk».

— Det skal vi legge oss på minne når vi skal vurdere hva som er tiltaltes gode, sa Lippestad, og viste til at Breivik selv ønsker straff, ikke behandling.

Lippestad trakk også frem et FN-dokument som er signert, men ikke ratifisert, av Norge. Han poengterte følgende derfra:

— Det å sykeliggjøre hans handlinger, tar fra ham en grunnleggende menneskerettighet, nemlig retten til å ta ansvar for egne handlinger.