Likestillings— og diskrimineringsombud Beate Gangås mener kirkeloven må endres for å hindre diskriminering av enkelte grupper ansatte i Den norske kirke.

Det er kirkelovens krav om medlemskap i Den norske kirke som etter Likestillingsombudets mening ikke er forenlig med diskrimineringslovens forbud mot forskjellsbehandling på grunn av språk, etnisitet og religion.

Bestemmelsen om medlemskap gjelder også for lærere som utdanner prester ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Bente Gangås mener at også denne bestemmelsen må endres, og peker på at det ikke er et slikt krav ved Menighetsfakultetet.

Organist og kirketjener

Likestillingsombudet tok opp denne saken i et brev til Kultur- og kirkedepartementet (KKD) for vel en måned siden for å få departementets syn på forholdet mellom kirkelovens krav til medlemskap i Kirken og diskrimineringslovens forbud mot forskjellsbehandling på grunn av religion.

I svaret gjør KKD blant annet nøye rede for den dispensasjonspraksis som følges for en rekke stillinger der de ansatte ikke har læreansvar i Kirken. Departementet opplyser blant annet at KKD i perioden 1997 til 1999 mottok cirka 15 søknader om dispensasjon fra medlemskravet for ikke-vigslede stillinger under kirkelig fellesråd.

– Det ser ut til at alle søknadene ble innvilget. Hoveddelen av søknadene gjaldt tilsetting av organister, men det var også søknader vedrørende tilsetting av kirketjener og renholder, skriver KKD.

Saklige grunner

Likestillingsombudet har i et nytt brev sagt seg enig med KKD i at det ikke er konflikt mellom kirkeloven og diskrimineringsloven når det gjelder stillinger som er nært knyttet til religionsutøvelsen i Kirken, slik som prest, kateket, diakon og kantor.

– Vi legger til grunn at Kirkens eget krav om vigsling til tjenesten for disse stillingene tydeliggjør at stillingene har betydning for religionsutøvelsen. I disse tilfellene har Kirken helt klart saklige grunner for å kreve medlemskap, skriver Beate Gangås.

Hun mener at det også er saklig grunn for å kreve medlemskap for kirkelige ombud og de som skal stemme og være valgbare til menighetsråd.

– Svært problematisk

Men Beate Gangås mener det er «svært problematisk» at kirkelovens krav om medlemskap går lenger enn det som normalt vil være tillatt etter diskrimineringsloven. Hun peker på at innenfor Kirken er arbeidsgiver «i utgangspunktet forpliktet til å diskriminere, men kan etter søknad få tillatelse til å la være».

Videre påpeker hun at det er den kirkelige arbeidsgiveren som eventuelt kan søke om dispensasjon. Arbeidssøkeren har derimot ikke noen selvstendig rett til å få prøvet om det er saklig grunn for å legge vekt på manglende medlemskap.

– Kirkens ordning ivaretar altså ikke det enkelte menneskes rettssikkerhet i forhold til diskriminering på grunn av religion og livssyn. Etter vår mening står dette i klar konflikt med ordlyden i diskrimineringsloven, og er i tillegg vanskelig å forene med våre forpliktelser etter menneskerettskonvensjonene, skriver Beate Gangås i brevet til KKD.