Rammen på oppgjøret er det samme som i kommunene, 4,8 prosent.

Alle statstilsatte får et godt lønnsløft, og kvinnedominerte grupper får mest.

– Kampen for lik lønn for likt arbeid har vært sentral for fagbevegelsen i mange år. Men vi ser likevel at det er uønskede forskjeller. Vi klarer ikke å utjevne hele forskjellen på en gang, men dette blir et skritt i riktig retning, sier de tre forhandlingslederne Morten Øye i LO Stat, Pål N. Arnesen i YS Stat og Arne Johannessen i Unio.

De har forhandlet for om lag 100.000 statsansatte.

Det er også avsatt midler til lokale forhandlinger i staten.

Reallønnsøkning

– Totalt sett er dette et resultat vi har grunn til å være fornøyd med. Alle får en reallønnsøkning og vi får tatt spesielle hensyn til enkeltgrupper, sier Øye, Arnesen og Johannessen.

– Jeg er svært glad for at vi kom i mål innenfor en ansvarlig økonomisk ramme, sier fornyings— og administrasjonsminister Heidi Grande Røys (SV) i en kommentar til oppgjøret.

– Avtalen har en klar kvinneprofil og det er jeg fornøyd med, sier Grande Røys.

Misfornøyde ingeniører

Ingeniørene er imidlertid misfornøyd med mellomoppgjøret i staten

NITO, Norges Ingeniør- og Teknologiorganisasjon, er svært skuffet over innretningen på årets oppgjør, men erkjenner at mekling ikke vil føre til et annet resultat.

– Dette holder rett og slett ikke mål. Etterspørselen etter ingeniører er økende. Det er et begynnende problem med å rekruttere og beholde ingeniører innenfor bestemte arbeidsfelt, dette innrømmer også staten som arbeidsgiver, sier Janne Marte Hatlebakk, leder for de statsansatte NITO-medlemmene. Hatlebakk.

NITO organiserer 57.000 ingeniører og teknologer.