Ny forskning viser at legemenn som er gift med legekvinner opplever færre konflikter enn leger som er gift med kvinner i andre yrker. Og det hjelper ikke om kvinnen også arbeider i helsevesenet, på lavere trinn i hierarkiet.

— De mannlige legene opplever legekonen som en sterkere støttespiller, sier cand. polit. Wenche Østerlie.

Akkurat det funnet overrasket sosiologen. Hennes utgangspunkt var å finne ut mer om forholdet mellom familie og karriere blant legene, ikke minst kvinnene. De har et krevende yrke, med lange dager. Og de opererer innenfor det sosiologene kaller det grådige arbeidslivet, der jobben eter seg inn i fritiden og familien.

— Man kan tenke seg at det legger et ekstra stort press på samlivet. Når mannen har en ledende stilling, er kvinnen tradisjonelt en god støttespiller. Det er hun som ordner opp på hjemmebane, og hjelper ham i hans karriere. Men hva med kvinner i krevende stillinger? Jeg ønsket å finne ut om også mennene fungerte som støttespillere for dem, forteller Østerlie. Det viste seg at kvinnelige leger fikk mer oppbakking i karrieren når de var gift eller bodde sammen med en annen lege.

Mye å snakke om

— Jeg fant en tendens til at kvinnene i ekteskap der begge var leger, opplevde færre konflikter. Men sammenhengen var enda klarere for mennenes vedkommende, sier Østerlie.

— Jeg gjorde en test for å se om det gjorde utslag om partneren var høyere funksjonær. Men det var bare leger som forsto leger, sier Østerlie.

At felles fagfelt betyr mye, ser ikke sosiologen bort fra. To leger har mye å snakke om. Vel så viktig er det at de forstår hverandres arbeidssituasjon.

— Jeg tror mye av årsaken ligger i at kvinnene i legeekteskapene er sterke forhandlingspartnere. Det gir et grunnlag for et godt samlivsklima. Samtidig så jeg at det var forskjell på den støtten kvinnen og mannen opplevde. Kvinnen fikk først og fremst følelsesmessig støtte fra sin legemann. Han, på sin side, opplevde mer praktisk støtte.

Mye tyder også at disse legekvinnene var superkvinner eller turbokvinner. Det er ikke slik at de slapper av fordi de har en legemann som viser forståelse. De gir på ingen måte avkall på forpliktelsene i hjemmet, tvert imot intensiveres arbeidet i huset og de får flere barn. Kanskje er det slik at de, som arbeider i et mannsdominert yrke, har behov for å bekrefte overfor sin legemann at de også er en god kvinne, sier Østerlie.

Konflikt også for mannen

Men det er ikke bare kvinnene som er utsatt for press. Generelt gir de mannlige legene mer uttrykk for at opplever konflikter i samlivet enn de kvinnelige. Det tror Østerlie har å gjøre med at kvinnene har vært mer vant til å kombinere familie og jobb.

— Dette er nytt for mannen. Presset på ham er også stort, han må være en god familiefar og supermann på jobben. I legetidsskrifter ser vi stadig artikler der en uttrykker bekymring over de kvinnelige legenes situasjon. Jeg mener det er grunn til også å bekymre seg over den mannlige legerollen, og hvordan hans jobb eter seg inn i familielivet, sier hun.

Felles for både kvinner og menn er det at konfliktnivået er høyest i aldersgruppen 35 - 44 år.

— Det faller sammen med livsfaseklemmen. Da skal legene både klatre i legehierarkiet og være gode småbarnsforeldre, sier Østerlie.

FORSTÅELSE GIR FAMILIEIDYLL: -Vi trenger ikke forklare med mange ord. Vi vet hva den andre mener fordi vi jobber med det samme, sier legene Signe Tørresen Gajek (34) og Laurian Gajek (38), som vil prioritere sønnene Ferdinand (10 mnd.) og femårige Maximilian (i bakgrunnen) foran karrieren. (Foto: Eirik Brekke)