De siste ukene har svenske likhunder vært brukt i minst fire forsvinningssaker i Norge. De to spesialtrente hundene fra Göteborg markerer kun på en lukt: Den kvalmende, søtlige eimen et menneske avgir etter sin død – lukten av forråtnelse.

Med sine 220 millioner luktreseptorer i nesen kan en slik hund kjenne igjen lukten fra en død person flere måneder etter at personen ble drept, og selv om personen er flyttet i ettertid og åstedet skrubbet og vasket. De aner eimen av en råtnende kropp, selv når legemet ligger 30 meter under vann eller er gravd ned i bakken.

– Vi har helt klart et behov for denne typen kompetanse hos politihunder i Norge. Tenk om vi kunne slippe å ringe til Sverige hver gang det er behov for slike søk, sier politioverbetjent Steinar Eriksen i Kripos.

Lang saksgang

Allerede i desember 2002 fikk Kripos i oppdrag fra Politidirektoratet (POD) å utrede om Norge burde ha egne hunder som kun reagerte på liklukt. Året etter konkluderte Kripos med at norsk politi bør ha rendyrkede kriminalsøkshunder. Hundene skal også brukes til «ordinære» søk etter døde personer. Etter det har tilsynelatende lite skjedd de siste fire årene. Fredag kunne imidlertid POD opplyse om at noe kan skje svært snart:

– Et hundeutvalg har i 2005 kommet med en anbefaling på grunnlag av blant annet rapporten fra Kripos. Den anbefalingen blir nå konsekvensutredet med tanke på økonomi, lokalisering og andre forhold og avgjørelsen kommer trolig før jul, sier politiinspektør Jan Erik Haugland i POD.

Han mener det er sannsynlig at eventuelle kriminalsøkshunder i Norge vil legges under Kripos, i samarbeid med Politihøgskolen (PHS), som tar seg av treningen av politihunder.

Svært gledelig

Formann i Norsk Politihundlag, John Tetlie, og opplæringsansvarlig for politihunder ved PHS, Per Arne Sødahl, er enige om at egne kriminalsøkshunder i Norge vil ha stort potensial.

– Hvis dette endelig blir noe av, er det svært gledelig, sier Sødahl.

Tetlie sammenligner sentraliserte likhunder med Kripos’ to brannhunder, som benyttes av alle politidistriktene i Norge for å finne brannårsaker.

– De har vært sendt rundt og det har fungert veldig bra. Slike spesialtrente hunder er det behov for på flere felt. Det er nok mange enige om, men avgjørelsen ligger til syvende og sist hos Politidirektoratet, sier han.

Steinar Eriksen i Kripos bekrefter at brannhundene har nok å gjøre:

– Det er forbilledlig. Jeg kan ikke se at en ordning med likhunder ikke skulle fungere like bra, sier han.

Finner de døde

I Stavanger er hundefører Ingvar Lauri og schæferen Pirvi ferdige med å søke etter den savnede Zahid Mahmood Butt. Mens de er i Norge blir kompetansen utnyttet maksimalt.

– Jeg har jobbet med rene kriminalsøkshunder siden starten i 2000. Så langt har vi funnet 43 døde personer, 33 av dem lå under vann. Jeg hadde aldri forestilt meg at det skulle være slik etterspørsel, den øker for hvert år. Hadde dere i tillegg hatt noen hunder i Norge, kunne vi dratt nytte av hverandre, utveksle erfaringer og snakke om sakene, sier Lauri.