For begge kjønn har levealderen økt dramatisk. I 1960 kunne nyfødte gutter forvente å bli 71,6 år, mens de som ble født i fjor kan vente å bli 79 år. Altså en økning i levealder på 7,4 år i løpet av drøye 50 år.

I 2100 kan nyfødte norske gutter forvente å bli nesten 90 år, mens nyfødte jenter kan vente å bli nesten 93 år. Da vil altså forskjellen i levealder mellom kjønnene være redusert til tre år, tror Statistisk sentralbyrå (ssb).

Bare fra 2011 til 2012 økte forventet levealder til norske menn med 0,4 år, mens den var stabil for kvinner.

Fødes flere gutter

Forskjellen i forventet levealder mellom kjønnene er altså ikke konstant. I Norge var forskjellen størt for snart 30 år siden. Det som imildertid har vært konstant er at det fødes flere gutter enn jenter, og at dødligheten for gutter er høyere enn for jenter i alle aldersgrupper.

— Det ligger nok en dyptliggende grunn for hvorfor det er slik, og den vet vi ikke så mye om sier, Lorentz Irgens, som tidligere var direktør for Medisinsk fødselsregister. Hvorfor forskjellen i levealder mellom kjønnene er blitt mindre vet Irgens og andre medisinere atskillig mer om.

Menn røyker mindre

— Den viktigste årsaken er endring i røykevanene. Det er relativt flere menn som har sluttet å røyke enn kvinner, sier Irgens.

Røyking tar først og fremst liv gjennom hjerte- og karsykdommer. Fortsatt er denne sykdomsgruppen årsaken til hvert tredje dødsfall i Norge. Men andelen som dør av en slik diagnose er avtagende, og spesielt for menn, viser tall fra ssb.

Kvinner drikker mer

Irgens peker også på alkohol som en risikofaktor, som trolig har krympet forskjellen mellom kjønnene.

— Kvinner har hatt et økende forbruk av alkohol, særlig vin, sier Irgens.

Professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Bergen, Alf Erling Risa, mener menn også har hatt størst nytte av de medisinske fremskritt som er gjort de siste ti-årene.

— Den farmasøytiske forskningen har nok kommet menn mer til gode enn typiske kvinnesykdommer, sier Risa.

Færre i krybbedød

Viktige medisinske fremskritt som har slått betydelig ut i levelader for begge kjønn, er den reduserte spedbandsdødligheten som særlig har vært knyttet til krybbedød. I fjor var spedbarnsdødligheten på 2,5 per 1000, mens den i 1987 var over tre ganger så høy.

At levealderen forstsetter å stige for begge kjønn er slett ikke bombesikkert.

— Den store usikkerheten heter først og fremst fedme og mangel på bevegelse, sier Irgens.

— På 1990-tallet økte fødselsvekten betydelig, med langt flere babyer som var over 4,5 kilo enn tidligere. Vi trodde det skyldes mødrenes inntak av brus og søte drikker. Men fra århundreskiftet og utover så forsvant bare denne epedemien med tunge barn, sier Irgens. Han tror den massive propagandaen særlig mot kaloriinntaket hos gravide kan ha snudd den utviklingen.

— Vi har også sett noen ferske vektmålinger av barn i tidlig skolealder som kan tyde på at vi er i ferd med å snu en trend. La oss i hvertfall håpe på det, sier Irgens.

Island utmerker seg

Tall fra Eurostat viser at det er kvinner fra Frankrike, Spania, Italia og Sveits som lever lengst. De kan forvevente en levealder på mer enn 85 år, mens norske kvinner som fødes nå kan vente å bli 83,4 år. Irgens mener disse forskjellene har med diett og livstil å gjøre.

I Norden er det islandske kvinner som kan forvente å bli eldst, med 84,1 år. Sagaøya utmerker seg også med trolig den laveeste spedbarnsdødligheten på bare 0,9 døde per 1000 fødet barn.

— Selv om norske kvinner lever lengre enn menn, er de oftere borte fra jobb på grunn av sykdom, går mer til lege, og flere er uføretrygdet. Dette er et paradoks vi ikke har funnet ut av ennå, sier Irgens.