— Jeg håper jeg blir kalt inn til førstegangstjeneste. Det er jo derfor jeg er her, sier Lene Skiftesvik.

Hun er på sesjon på Sverresborg sammen med jevngamle gutter og jenter. I år er det første gang alle jenter i et helt årskull er blant rekrutteringsgrunnlaget for Forsvaret, riktignok på frivillig basis.

Forsvaret skal plukke ut de best kvalifiserte til førstegangstjeneste, både blant jenter og gutter. Selv om Lene Skiftesvik ble erklært tjenestedyktig etter sesjonen i går, er det ingen automatikk i at hun blir innkalt.

Blant alle guttene og jentene som ble målt og veid på sesjon i går, var jenteandelen større enn noen gang. 23 prosent av jentene i årskullet 1989 har takket ja til vurdering av tjenestedyktighet.

Lene Skiftesvik har hatt et ønske om å avtjene militærtjenesten helt siden Forsvaret kom på besøk til ungdomsskolen hennes.

— Jeg vet ikke om det jeg vil ta utdannelse via Forsvaret, men jeg tror militærtjenesten kan være en nyttig erfaring å ha med seg, sier Skiftesvik.

Systematisk trening

Med jentenes innrykk på sesjon, skal gutter og jenter konkurrere om plassene i Forsvaret. Major Finn Fossmark i vernepliktsverkets avdeling i Bergen, vil likevel ikke være med på at flere gutter nå kan slippe militærtjenesten.

— Siden innkallingsstyrken fremdeles er på 10.000 personer, er det enkel matematikk at det blir færre gutter når det kommer flere jenter inn. Men det er likevel ikke snakk om at gutter kan slippe, guttene har ikke frivillig verneplikt. Nå skal vi finne de 10.000 best kvalifiserte uavhengig av kjønn, sier Finn Fossmark.

Jentene blir vurdert på sesjon på lik linje med guttene, ut fra kunnskap, helse, modenhet. Etter tidligere års erfaringer, er den eneste faktoren der guttene stiller sterkere enn jentene den rent fysiske prøven.

— For opptak til befalsskolen har vi en del minimumskrav når det gjelder fysisk styrke. Men disse er ikke noe problem for jenter med litt systematisk trening, sier Erling Kristiansen, kommunikasjonssjef i Hæren.

Praktiske utfordringer

Etter sesjonen for 1989-kullet er unnagjort, vil vernepliktsverket på Hamar mot frem sommeren ha silt ut de som kvalifiserer seg til førstegangstjeneste.

Den økende jenteandelen vil by på utfordringer. Jentene må ha egne kaserner, soverom og bad, de trenger uniformer i mindre størrelse.

— Det er en rekke praktiske utfordringer vi må forberede oss på. Men antallet soldater skal ikke være flere, så det blir bare en omstrukturering av fordelingsnøkkelen. Vi har tilstrekkelig med tid til å forberede oss, sier kommunikasjonssjef i Hæren, Erling Kristiansen.

Siden de fleste av 1989-kullet ikke vil bli kalt inn til tjeneste før sommeren 2008, har forsvaret ett år å planlegge på når jenteandelen er avklart.

Valg kvalitetssikrer

Øyvind Berge Magnussen er litt misunnelig på jentene som kan velge om de vil avtjene militærtjenesten. Han har tatt toget fra Vaksdal til sesjon på Sverresborg.

— Jeg tror det blir et bedre kvalifisert militære dersom man har mulighet til å velge, det gjelder for begge kjønn, sier Magnussen.

Han peker på at de jentene som nå melder seg er motiverte og innstilt på førstegangstjenesten. Guttene derimot stiller av plikt. Magnussen understreker likevel at han aksepterer at reglene er slik, men er glad for at også jentene nå får en innkalling.

— Jeg tror det å ha et valg er en kvalitetssikring av Forsvaret. Vi gutter krysser av på et skjema om vi ønsker militærtjeneste eller ei. Men jeg vet ikke om ønsket blir tatt hensyn til, sier Øyvind Berge Magnussen.