DE SISTE FEM ÅRENE har 189 personer stått tiltalt i norske rettssaler for uaktsomt drap i trafikken etter straffelovens §239. BT har gått gjennom samtlige saker, fra tingrett til lagmannsrett og helt til Høyesterett om nødvendig.

Gjennomgangen viser at når relativt like saker settes opp mot hverandre, er det lett å finne eksempler på at bilførere i dødsulykker ikke behandles likt når de havner for retten. Mens noen bilførere ender opp som dømte drapsmenn, får andre vesentlig mildere behandling eller går helt fri for tilsvarende ulykker. Vi gir flere eksempler på det i boksene nederst på sidene.

NESTEN FIRE AV FEM tiltalte får fellende dom for drap. Kun et fåtall frifinnes helt.

Det er også geografiske forskjeller. Mens halvparten av de tiltalte i Østfold er frikjent for uaktsomt drap, er ikke en eneste av de tiltalte i Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Telemark og Agder-fylkene frifunnet de siste fem årene.

Noe som går igjen i mange saker er at retten ikke med sikkerhet kan fastslå hendelsesforløpet. Vitneutsagnene kan være motstridende, bevisene utilstrekkelige. Men retten velger likevel ofte å legge til grunn ett alternativ.

Tross manglende bevis og til dels stor usikkerhet faller retten ofte ned på den versjonen som er til ulempe for sjåføren, mener advokat Gunnar Ravlo som har vært forsvarer i flere slike saker.

— Det heter seg at «enhver rimelig tvil skal komme tiltalte til gode», men i praksis er det ikke sjåførens skyld som skal bevises i retten, det er sjåføren som må bevise sin uskyld, sier Ravlo.

HVOR MANGE SOM dømmes for uaktsomt bildrap har variert stort opp gjennom årene. På 60- og 70-tallet ble nesten ingen dømt for slike drap i Norge. Vi var jumbo i Norden. I 1988 ble loven endret slik at teksten i §239 ble klar på at den også omhandlet uaktsomt drap ved bruk av motorvogn. Lovendringen fikk umiddelbart gjennomslag. I årene 1989–1994 ble det fellende dom for hvert åttende dødsfall i trafikken. Det var nesten en firedobling i forhold til 1980-tallet.

Økningen utløste diskusjon. Nå mente flere at rettspraksis var blitt for streng. Debatten skjøt ekstra fart etter at Dagbladet belyste varierende rettspraksis i en artikkelserie. Det endte med lovendring i 2001. Justisdepartementet skrev i forarbeidet til lovendringen at praksis i årene 1988–1994 medførte at «ofte skulle det nesten ingen ting til for å domfelle for uaktsomt drap etter en dødsulykke voldt ved uaktsom kjøring».

Nå skulle det etableres en mildere praksis. I fremtiden skulle det kreves mer kritikkverdig atferd enn den enhver bilist gjør seg skyldig i fra tid til annen ved «et øyeblikks uoppmerksomhet eller feilfordeling av oppmerksomheten».

MEN SAMMENHOLDER VI BTs gjennomgang av dommene med tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), har det ikke skjedd noe som helst. De siste fem årene er det avsagt fellende dom for hvert åttende dødsfall i trafikken. Altså det samme antallet som i perioden som ledet frem til lovendringen i 2001. En endring som kom fordi det var enighet om at rettpraksis den gang var for streng.

Gunnar Ravlo mener at domstolene, Høyesterett inkludert, ikke har fulgt intensjonen fra lovendringen i 2001.

— Selv om Stortinget den gang ga domstolene et klart signal om at folk ikke skulle dømmes for uaktsomt drap ved lavere grader av uaktsomhet, har Høyesterett lagt seg på samme linje som før, sier Ravlo.

I FJOR FORESLO Straffelovkommisjonen å heve aktsomhetskravet for bildrap etter straffelovens §239 til «grov uaktsomhet». De mente at det i flere saker ville være tilstrekkelig å dømme personer etter veitrafikkloven og slik sørge for at flere slapp «å bli belastet med et stempel som «drapsmann».

— Vårt forslagvil på en klarere måte enn ved lovendingen i 2001 understreke at det kreves en sterkt klanderverdig opptreden for å dømmes for drap i trafikken, sier leder for Straffelovkommisjonen, Einar Høgetveit.

Han peker på at Straffelovkommisjonens forslag om endring av §239 var en del av kommisjonens forslag om en generell heving avskyldkravet i strafferetten. Høgetveit er i dag lagdommer i Borgarting.

Kommisjonens forslag fikk både riksadvokatens og advokatforeningens støtte. «Ulykkessjåfører er ikke drapsmenn» uttalte daværende leder for justiskomiteen, Anne Marit Bjørnflaten (Ap) til NRK og ønsket seg en lovendring. Den kom ikke.

I JUSTISDEPARTEMENTETS redegjørelse i Odelstingsproposisjon nr. 22 (2008-2009) skriver de at påtalepraksis i dag er i tråd med hensikten med endringene fra 2001, at det «i all hovedsak er de mer graverende tilfellene som påtales» og at det derfor ikke var noe behov for å heve skyldkravet for å unngå urimelige domfellelser.

Inntrykkene etter BTs gjennomgang av dommen tyder på noe annet. Gunnar Ravlo er ikke i tvil om hvordan han ser på rettspraksis etter § 239.

— Det ser ut til at det er tilfeldigheter som spiller inn om man frikjennes eller ikke. Det er rent lotteri, sier Ravlo.

I justisdepartements argumentasjon mot Straffelovkommisjonens forslag, trakk de frem to saker som eksempler på hvor Høyesterett har lagt praksis. De to var sakene mot yrkessjåførene Asgeir Lundstrøm og Ola Sandøy. Vi har sett nærmere på begge to.

TILFELLET LUNDSTRØM : – Det var så jævlig at det kan ikke beskrives med ord. Det skjedde meg, i en lastebil i gangfart.

Vi er hjemme hos yrkessjåfør Asgeir Lundstrøm (43) på Tromøya i Arendal. Han tenker tilbake på ulykken i juni 2007. Ulykken som førte til en liten gutts død og at Lundstrøm er dømt som bildrapsmann.

— Jeg ville heller fått dradd ut alle tennene mine uten bedøvelsene enn å gjennomgå disse rettssakene, sier Lundstrøm.

For å komme ut fra anleggsområdet med betongbilen Asgeir Lundstrøm førte junidagen for snart tre år siden, måtte han krysse en gang- og sykkelsti. Han skulle svinge til høyre da det skjedde. Siktbildet mot høyre var dårlig på grunn av en bergnabb.

— Jeg så ingen verken på eller i nærheten av sykkelstien. Jeg holdt gangfart før jeg skulle ut i veien for å forsikre meg at det ikke kom biler både fra venstre og i motgående kjørefelt. Jeg følte jeg allerede hadde forsert hinderet og var kommet langt ut i veien da jeg kjente en hump under bilen, sier Lundstrøm.

Humpen var en ti år gammel gutt på vei hjem fra skolen. Nå lå han under betongbilens hjul.

— Han var i min blindsone, han var aldri synlig for meg, det var et hendelig uhell, mener 43-åringen.

Lundstrøm skjønte hva som hadde skjedd. Han ble sittende lenge i bilen før han klarte å gå ut.

— Jeg gikk totalt i sjokk. Jeg var sikker på jeg skulle svime av.

I tingretten ble Lundstrøm dømt for uaktsomt drap. I lagmannsretten ble han derimot frifunnet. Statsadvokaten anket til Høyesterett som opphevet dommen. Det ble ny runde i lagmannsretten våren 2009. Dommen lød på uaktsomt drap.

Agder lagmannsrett la til grunn at «ulykken gikk sterkt inn på tiltalte» og mente at tap av førerkort «får store konsekvenser for tiltalte, som er yrkessjåfør». Lundstrøm hadde ikke vist nødvendig aktsomhet i en krevende situasjon mente retten, men ikke handlet grovt uaktsomt. Som hovedregel reageres det med ubetinget fengselsstraff ved uaktsomt drap i trafikken, men Asgeir Lundstrøm ble dømt til 75 dager samfunnsstraff, to år uten førerkort, men slapp å betale erstatning.

TILFELLET SANDØY: Heller ikke Ola Sandøy fra Molde ble dømt for grov uaktsomhet, men ifølge rettsapparatet gjorde hans manglende aktsomhet ham fortjent til en straff på 60 dager i fengsel og tap av førerkort i tre år. Som 39-årig trailersjåfør kjørte Sandøy i 2006 på en syklist i et av Trondheims mest trafikkerte kryss. Det var stor trafikk en mørk og regntung desember ettermiddag, usedvanlig mørk fordi gatebelysningen ikke fungerte den dagen.

Sandøy ønsker først å ta til venstre i krysset og plasserer vogntoget i venstre fil. Han bestemmer seg for å ta til høyre i stedet, skifter blinklyset til høyre og venter på at bilene i høyre fil har kjørt før han setter vogntoget i bevegelse. Det er da det fatale skjer. På et eller annet tidspunkt, her strides vitner og sakkyndige, har en syklist tatt seg opp på kjøretøyets høyre side og plassert seg i blindsonen foran til høyre eller til høyre for vogntoget med tanke på å ta til venstre i krysset. Han havner under vogntogets høyre forhjul og omkommer på stedet.

Til Adresseavisen sier politiets skadestedsleder at sjåføren ikke kunne lastes for ulykken. Det var et syn kollegene i påtalemakten ikke delte. Syv måneder senere sto Ola Sandøy tiltalt for uaktsomt drap i Trondheim tingrett.

Etter til dels sprikende vitneutsagn fant retten Sandøy skyldig. I Frostating lagmannsrett ble han derimot frikjent for drap, men dømt etter veitrafikkloven for uaktsom kjøring. Aktor anket dommen til Høyesterett. De opphevet frikjennelsen og sendte den i retur til lagmannsretten hvor det endelige resultatet ble fellende dom for drap.

Verken Ola Sandøy eller Asgeir Lundstrøm hadde hatt dom som drapsmenn hvis Straffelovkommisjonens forslag hadde blitt vedtatt. Det gjelder også en rekke andre av sakene BT har gått gjennom.

Et halvt år etter Sandøys ulykke og måneder før Lundstrøms, skjer noe lignende på Voss. Den rettssaken får et helt annet utfall.

En tankbil har nettopp fått grønt lys og ruller inn i fotgjengerfeltet ved krysset Strandavegen/Uttrågata. En 86 år gammel dame med rullator blir påkjørt og drept momentant. I Nordhordland tingrett slås det fast at det er fullt mulig for en person på 86-åringens størrelse å være helt i blindsonen. Ikke minst hvis hun kom gående på skrått inn fra høyre og så rundt fronten på bilen. Sjåføren frifinnes.

Daglig leder av Åsane Trafikkskole, Bernhard Hauge, var sakkyndig på forsvarets side da lagmannsretten behandlet Sandøy-saken for andre gang. Han kjennerogså detaljene i ulykken på Voss godt.

— Jeg opplevde disse to sakene som ganske like, trafikalt og prinsipielt, men de ble behandlet veldig forskjellig i retten, sier Hauge.

Han er forfatter av flere lærebøker, har 25 års erfaring som trafikklærer og er regnet som en kapasitet innen for opplæring på tung bil.

Han opplevde saken mot Ola Sandøy som «surrealistisk».

— Jeg har mistet troen på rettssystemet etter denne saken. Det virket bare som de jaktet en syndebukk. Det Sandøy gjorde, kunne hver og en av oss ha gjort, sier Bernhard Hauge.

BTs undersøkelse viser også:

  • Vi har registrert 189 tingrettssaker og 49 saker ført for lagmannsretten. Fem kjennelser i Høyesterett knyttet til disse sakene er tatt med i arbeidet. I noen få av sakene i undersøkelsen foreligger det ennå ikke rettskraftig dom. I de tilfellene er den foreløpige kjennelsen tatt med.
  • I 147 av sakene er det endelige resultatet en dom for uaktsomt drap. I 28 saker er tiltalte frikjent for drap men kjent skyldig etter veitrafikkloven for uaktsom kjøring. I 13 saker endte det med full frifinnelse. Én sak ble ikke ført fordi tiltalte var død da saken skulle opp for retten.
  • Det reises tiltale for uaktsomt drap for hvert sjette dødsfall i trafikken. Det avsies fellende drapsdom for hvert åttende dødsfall.
  • For førere av tyngre kjøretøy (vogntog, lastebiler, tankbiler og trekkvogner med og uten henger) ender det med tiltale for hver niende omkomne i trafikken og med fellende dom for uaktsomt drap for hver 14. omkomne.