Ifølge forsker Karin Gustavsen Tvetene vil elever som har tilgang på leksestøtte ha en fordel fremfor de elevene som ikke får slik støtte. Barn med foreldre med høyere utdanning vil derfor ha et fortrinn ved at de kan få adekvat leskehjelp av foreldrene, og familier med god økonomi har større mulighet for å få tilgang på leksehjelp. Ofte er det en sammenheng mellom foreldrenes utdanning og inntektsnivå.

– Elever som får tilgang på leksestøtte vil ha en fordel fremfor de elevene som ikke får slik støtte. Det er helt tilfeldig hvem som får tilbud om leksehjelp, fra for eksempel Røde Kors, og enda mer tilfeldig hvem som kan ta imot tilbudet, sier Tvetene til forsking.no.

Regjeringen lovet i sin Stortingsmelding 16 å føre en aktiv politikk for å redusere forskjellene i samfunnet. Målet er å minske klasseskillene, redusere den økonomiske skjevfordelingen og bekjempe fattigdom og andre former for marginalisering, står det skrevet her.

Tvetene mener lekseordningen kan være en aktiv og effektiv hindring av dette arbeidet.

– Dersom skolene skal basere sine pedagogiske virkemidler og verktøy på å dokumenterte kunnskap, innebærer det at vi må tenke nytt om bruk av hjemmelekser, sier Tvetene.

Hun foreslår innføring av lengre skoledager med leksetid og tid til fordypning i skoletiden, så barna kan arbeide med fag de har behov for å arbeide med under veiledning av en lærer.