— Ifølge Tove Smaadahl i Krisesentersekretariatet opplever svært mange volds- og trusselutsatte kvinner det samme.

— Flere kvinner må flytte fordi voldelige ektemenn får ut adressene deres fra offentlige kontorer, sier Smaadahl.

— Jeg føler meg utrygg. Livskvaliteten min er forringet. Hvis systemet hadde fungert ville jeg hatt det mye bedre, sier den voldsutsatte kvinnen, som ikke tør å stå frem med sitt virkelige navn.

Som barn og ungdom ble «Anne» utsatt for grov vold og trusler fra nær familie. Da hun ble voksen følte hun seg tvunget til å gå i skjul og søkte om å få såkalt kode 7. Det vil si at gateadressen hennes finnes i offentlige registre, men er sperret for private.

«Anne» trodde hun bodde på et sikkert sted, men plutselig ble hun kontaktet av gamle klassekamerater som skulle ha fest. De fortalte at de hadde fått tak i adressen hennes på likningskontoret.

Må være på vakt

— Jeg fikk en beklagelse fra ledelsen på likningskontoret etterpå, men det hjalp jo lite. Skaden var allerede skjedd og jeg skjønte at jeg måtte være mer på vakt. Når det er så enkelt å få ut adressen min kan også familien min klare det, sier «Anne».

Hun forteller at også politiet har slumset med den skjulte adressen. Da hun for en tid siden ble påkjørt og anmeldte saken, ble brevet fra påtalemyndigheten sendt til gateadressen hennes. Kopi av anmeldelsen med alle opplysninger gikk rett til mannen hun hadde anmeldt.

— Det er så arrogant! Jeg sier alltid at det er postboksadressen min som skal brukes. Likevel bruker de gaten der jeg bor, sier «Anne» oppgitt.

I tillegg til utryggheten opplever hun en rekke praktiske problemer når offentlige kontorer sender brev hjem til henne. «Anne» har ikke navn på noen postkasse og derfor går posten i retur. Hun får innkallinger til lege og sykehus flere dager for sent og må ofte selv etterlyse regninger.

— Jeg forstår at ingen gjør feil med vilje, men jeg blir utrolig frustrert av å leve på denne måten. Jeg vil ikke at familien min skal finne meg, sier hun.

Tvinges til å flytte

Tove Smaadahl i Krisesentersekretariatet får stadig henvendelser fra kvinner som opplever det samme som «Anne». Mange flykter fra et helvete av vold og trusler. Når de får innvilget sperret adresse tror kvinnene at de er trygge, men ofte tar de feil.

— Jeg vet om flere kvinner som blir tvunget til å flytte fordi deres voldelige ektemenn har klart å få ut adressen deres fra offentlige kontorer, sier Smaadahl.

Hun mener hovedårsaken til at adressene gis ut er menneskelig svikt.

— Det skjer feil hele tiden. Samtidig er det mange som ikke skjønner konsekvensene av det de gjør, sier Smaadahl.

Mangler kunnskap

Hun legger til at en del voldspersoner kan være svært manipulerende i sin kontakt med offentlige kontorer.

— Dette er mennesker som ikke gir seg før de har fått vite det de ønsker, sier hun.

Kristin Os er kontorsjef på sentralkontoret for Folkeregisteret. Hun kjenner til at det har skjedd enkelte glipper i forbindelse med sperrede adresser, men avviser at dette er et generelt problem.

— Våre folk er godt drillet i hva det betyr å leve på kode. Vi er svært strenge med å innpode dette. Andre offentlige kontorer kan selvfølgelig ha problemer, men det kan ikke jeg svare for, sier Os.

Hun understreker at Folkeregisteret vil reagere svært strengt dersom de får vite at noen ansatte lekker opplysninger om sperrede adresser.