LENE SKOGSTRØM

— Jeg gjetter på at lærerne vil dele seg i to «fundamentalistiske» grupper: en som vil rette seg etter de nye politiske signalene og gå raskt inn for lese- og skriveopplæring allerede i første klasse. Og en gruppe som vil holde hardnakket fast på den gjeldende læreplanen fra 1997, der det ikke står noe om at elevene skal lære å lese og skrive i 1.klasse, sier Peder Haug, professor ved Lærerhøgskulen i Volda.

— Tendensen blir nok at man vil gå mot ytterpunktene, selv om noen også vil velge en mellomløsning.

Skolen er nok en gang i støpeskjeen. Foreldre til ferske skolebarn må holde tungen rett i munnen for å følge med. Skal barnet mitt lære å lese og skrive med en gang, eller ikke? Hva skal vi forberede dem på?

Gammel læreplan gjelder

Læreplanen L 97 gjelder fortsatt som skolens styringsdokument. Først for 2. klasse heter det at barna skal «erobre lese og skrivekunsten». Samtidig har både stortingsflertallet og statsråd Kristin Clemet gått inn for lese- og skriveopplæring fra 1. klasse. Stortingsmeldingen «Kultur for læring» ble vedtatt av Stortinget før sommeren. Nye læreplaner er under utarbeidelse, men vil først gjelde fra 2006.

— Og i mellomtiden kan lærerne gjøre hva de vil?

— Både barn og foreldre vil være prisgitt hvilken linje skoleledelsen - og i noen tilfeller den enkelte lærer - vil legge seg på, sier Haug, som ledet Norges forskningsråds evaluering av Reform 97.

— Det er store forskjeller mellom skoleledere i hvor stor grad de har en helhetlig politikk for hva som skal foregå av undervisning på skolen. Noen rektorer overlater det fremdeles til den enkelte «privatpraktiserende lærer» å følge sitt eget opplegg.

Oslo er et unntak: Byrådet har gjort kort prosess og vedtatt å innføre obligatorisk lese- og skriveopplæring for første årstrinn i høst.

Skille eldre og yngre lærere

Peder Haug tror skillelinjen i synet på lese- og skriveopplæring vil gå mellom eldre og unge lærere:

— De unge er vant til å følge opplegget i den eksisterende lærerplanen. De eldre velger kanskje å gå tilbake til måten de var vant til å undervise på før seksårsreformen, med lese og skriveopplæring i 1. klasse. Problemet er at det ikke finnes ABC beregnet på 6-åringer, bare på 7-åringer, sier Haug.

— Kan det bli konflikter hvis foreldre og skole har ulike oppfatning om hvor fort barna skal lære å lese og skrive?

— Det har vi sett eksempler på allerede. Det bør være kontakt, samtaler og diskusjon mellom lærere og foreldre om hva som skal foregå. Hvordan skolen takler dette, varierer. De fleste lærere er jo fornuftige, og tar pedagogiske hensyn til hvor den enkelte elev befinner seg.

Tidligere leseopplæring

Helga Hjetland, leder i Utdanningsforbundet, påpeker at lærerne er forpliktet til å følge gjeldende læreplan, og der står det ikke noe om at elevene skal lære seg å lese og skrive i løpet av 1. klasse.

— Men lærere lever ikke i et vakuum. Det vil nok bli større fokus på leseopplæring i første klasse blant lærerne nå. Det har oppstått en myte om at det ikke er lov til å lære elevene å lese i 1.klasse - slik er det jo ikke. Mange elever vil være klare for det, andre er det kanskje ikke før 3. klasse. Men det er vanskelig å drive tilpasset opplæring og gjennomføre kvalitetsheving i skolen når de fleste kommuner kommer til å få færre lærere pr. elev, sier hun. Hennes råd til førsteklasse-foreldrene er: Ikke ha altfor stor respekt for læreren. Spør hvis dere lurer på noe. Tør å involvere dere. Legg vekt på å motivere seksåringen: det er spennende og morsomt å begynne på skolen!