• Ap-ledelsen burde vært mer nyansert i EU-saken, og særlig Thorbjørn Jagland går altfor langt. Det er helt patetisk å høre på ham, sier Leif Lund.

Den tidligere møllearbeideren, fagforeningskjempen og nei-mannen Leif Lund (61) er oppriktig forarget over at EU-debatten i Arbeiderpartiet er i ferd med å få slagside.

Som EU-motstander er han nærmest for veteran å regne i Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Men i motsetning til flere av partifellene som nå har skiftet side siden oppgjøret i 1994, står Lund fast i sin uvilje mot norsk EU-medlemskap.

— Jeg skjønner godt at fattige land i Øst-Europa ønsker seg inn i EU, men for oss må dette fortone seg annerledes. Jeg er ikke det minste imponert over det som er skjedd innenfor EU når det gjelder å bekjempe ledigheten og fattigdommen, sier Leif Lund til Bergens Tidende.

Parat til ny kamp

Han forteller videre at han er parat til ny EU-kamp, men om det blir aktuelt å vekke til live igjen kamporganisasjonen Sosialdemokrater mot EU (SME) er han mer usikker på.

— På dette stadiet, lenge før vi har begynt på det «rådslaget» som Bjarne Håkon Hanssen er med og forbereder, burde partiledelsen ha opptrådt mye mer nyansert. Og Jagland går langt over streken. Han kjører sitt eget løp, ja, det er helt patetisk å høre på ham!

— Fire av dine kolleger i stortingsgruppen, som har vært trygt plassert på nei-siden, står nå frem som nyfrelste ja-folk. Gjør ikke det inntrykk?

— Nei, for det er ikke så overraskende, etter de samtaler jeg har hatt med dem. Men det vil jo være litt rart hvis «alle» i Arbeiderpartiet skulle snu. Tenk bare på hva folk i fagbevegelsen, hvor EU-motstanden fortsatt er sterk, må tenke, sier Lund.

Sandal «helt åpen»

De andre stortingsrepresentantene fra Arbeiderpartiet i Hordaland, Ranveig Frøiland og Olav Akselsen, holder fast på ja-standpunktet fra 1994.

Ap-representanten fra Sogn og Fjordane, Reidar Sandal, sto på nei-siden den gang, men sier til BT at han nå stiller seg helt åpen og vil bruke den tiden som er til rådighet før han tar standpunkt.

— Jeg vedkjenner meg mitt standpunkt fra den gang, men jeg er ikke i dag parat til å signalisere hvor jeg lander, rett og slett fordi jeg ikke har brukt noe energi på EU-saken i senere år.

Som Knudsen så Hanssen

Tidligere landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen sier til Bergens Tidende at han har omtrent samme oppgave som Grete Knudsen fikk tidlig på 1990-tallet, da hun ledet rådslaget som la grunnen for ja-flertallet på Arbeiderpartiets landsmøte. Begge var nei-folk da de fikk dette oppdraget - og Knudsen endte som ja-kvinne.

Slik Hanssen ordlegger seg overfor BT er han allerede godt på vei til å bli EU-tilhenger:

— Veldig mange i Arbeiderpartiet er påvirket av at EU snart teller 25 medlemsland. Av den grunn snur de fra nei til ja. Etter at vi dessuten har levd med EØS-avtalen i snart ti år, ser man at den er blitt noe helt annet enn vi trodde da den i sin tid ble vedtatt.

— Er du dermed blitt ja-mann?

— Nei, jeg føler ikke at vi har noe stress med å konkludere, for vi har god tid til å tenke oss om. Det skal først skje på Arbeiderpartiets landsmøte våren 2005, sier Hanssen.

Innen 1. mars skal han ha et debatthefte klart om ulike sider ved EU-saken. Deretter skal medlemmer og tillitsmenn tvile seg frem til det ene eller andre standpunktet.