Miljøvernministeren holdt i går et flammende engasjert innlegg på en konferanse om de radioaktive utslippene i Sellafield. Som BT skrev tirsdag, har den norske kampen for å få stanset de omstridte technetium-utslippene hittil vært totalt resultatløs. Brende avviser likevel at han har resignert. Men frustrasjonen over Storbritannias manglende vilje til å innføre utslippsstans får miljøvernministeren til å se rødt.

Mennesker på månen

— Dette handler ikke om tekniske løsninger. Når man klarte å sende mennesker til månen for flere tiår siden, er det opplagt for alle at dette er et spørsmål om politisk vilje. Regjeringen og den norske kystbefolkningen krever øyeblikkelig utslippsstans inntil nye rense- og lagringsmetoder tas i bruk, sier Brende.

Han sikter blant annet til en kjemisk renseprosess som det vil koste eieren av Sellafield-anlegget rundt 30 millioner kroner å installere.

— Det er bare småpenger sammenliknet med den prisen norske fiskere og kystbefolkningen må betale hvis eksportmarkedene begynner å tvile på den norske sjømatens renhet. I Norge har vi knesatt prinsippet om at forurenser skal betale. Men hvem er det som betaler regningen for Sellafield-utslippene? Jo, den norske kystbefolkningen, tordner Brende.

- Løftebrudd

Han sier rett ut at Storbritannia undervurderer den norske befolkningen. Han anklager også den britiske regjeringen for løftebrudd.

I desember i fjor lovet nemlig hans britiske kollega Michael Meacher at det skulle utredes en midlertidig stans i utslippene. Til BT uttalte Meacher at det var hans ærlige oppfatning at utslippsstans ville bli iverksatt allerede i vår, etter at en utredning om saken skulle foreligge nå i april. I dag, fire måneder senere, er den varslete utredningen ennå ikke igangsatt.

— Jeg ser dette som et løftebrudd fra britisk side. Hvis ikke Storbritannias regjering skjærer gjennom og stanser utslippene i løpet av kort tid, vil jeg oppfatte det som ren trenering av saken, sier Brende.

Han forventer at han i samtaler med sin britiske kollega Michael Meacher den 15. mai får en endelig avklaring på kravet om øyeblikkelig utslippsstans. Er svaret negativt, er Brende skråsikker på at det vil utløse svært sterke reaksjoner i Norge.

Rettssak fortsatt aktuelt

— Blir vi møtt med en kald skulder, vil regjeringen bruke de ressurser som trengs for å kjøre kampen videre, varsler han.

Hvorvidt det betyr at Norge følger Irlands eksempel og går til sak mot Storbritannia for brudd på internasjonale konvensjoner om beskyttelse av havmiljøet, er fortsatt uklart.

— Vi mener vi har en god sak, særlig hvis vi kan dokumentere at norske bedrifter taper penger på grunn av utslippene. Jeg har alt hatt besøk av den japanske ambassadøren som stiller spørsmål om technetium-nivået i norsk hummer. Tang- og tare-industrien, som eksporterer for en halv milliard kroner, er også utsatt. Det er målt nivåer på 600-700 bq i disse organismene, sier Brende, og påpeker at strålenivåene nærmer seg EUs tiltaksgrense etter atomulykker.

— Hadde dette vært utslipp som foregikk i Norge, ville det utvilsomt vært rammet av lovverket, fastslår Brende, som mener det er et problem at det mangler internasjonalt lovverk som fanger opp konflikter mellom land på miljøområdet.

Arrogant

Regjeringen akter å øke det politiske presset på Storbritannia hvis avgjørelsen om fortsatte utslipp går i Norges disfavør. - Vi kommer til å gjennomføre en klarere koordinering av innsatsen med Irland, de andre nordiske landene, og ta saken opp med EU-kommisjonen. Dessuten er det aktuelt å sette av mer penger på statsbudsjettet til kampen mot utslippene, sier Brende, som også tror ministermøtet i den såkalte OSPAR-kommisjonen senere i år blir et bikkjeslagsmål om Sellafield.

På todagerskonferansen i Sellafield, som ble arrangert av Bellona og Lofoten mot Sellafield, deltok ikke den britiske miljøministeren. - Skuffende, sa Brende. - Arrogant, mente Bellona-sjef Frederic Hauge.

LØFTEBRUDD: Miljøvernminister Børge Brende anklager den britiske regjeringen for løftebrudd.

ARKIVFOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX