Det er nemlig registrert en tredjedel av det en pleier å se av brunsnegler i år.

— Det er vårt generelle inntrykk at det er færre brunsnegler i år. Det bekrefter flere kollegaer fra flere forskningsstasjoner rundt om i landet, sier Bjørn Arild Hatteland ved institutt for biologi ved Universitetet i Bergen (UiB).

Kulda tok sneglene

Hatteland har en klar teori om hvorfor det er så få brunsnegler i år.

— Jeg tror det er fordi det var en kald vinter. Vi fikk jo to uker med barfrost tidlig i november. Brunsneglene klekker egg i september og oktober, og deretter graver de seg ned. Det er mulig at de ikke fikk nok tid, forklarer han.

Kom på 80-tallet

På 1980-tallet dukket brunsnegler, eller iberiassneglen som den også kalles opp i Norge, i forbindelse med innførsel av blomster og jord. Den kommer opprinnelig fra Iberiahalvøya men forekommer nå som flere varianter over store deler av Europa. Brunsneglen opptrer til dels i store mengder, særlig på Vestlandet. Den er nå en pest i både hager, jordbær og grønnsakdyrking.

— Hvorfor trives brunsneglen så godt på Vestlandet?

— Det er nok på grunn av at vi har så fuktige og milde vintere her, svarer Bjørn Arild Hatteland.

- Ikke ha kompost

Men brunsneglen er ennå ikke utryddet, og Hatteland har klare råd dersom du er så uheldig og blir invadert av småkrypene.

— Plukking er fremdeles den mest effektive metoden. Man bør ikke ha kompost eller lignende i hagen dersom man har problemer med brunsneglen. Det er en yngleplass for dem, sier post doktor Bjørn Arild Hatteland.