OLAV GARVIK

Gunn-Vivian Eide er riktignok standhaftig og fyrer løs på ham år etter år fra kanonstillingen her i Bergen. På lokalplanet har hun følge av flere, helst godt modne kvinner, som for lengst har vendt ham ryggen.

Andre ligger på været og håper på bedre tider for vesle Venstre.

Liv Sæbø Fausa, som både har vært leder i byens venstrelag og nå er satt på uriasposten som leder av nominasjonskomiteen i fylket, er en av dem. Hun har i klare ordelag sagt offentlig fra hva hun mener om Lars Sponheims angivelige høyredreining. Sæbø Fausa har i flere år vært høylytt kritiker av hans politiske holdninger.

Men også Gyri Skre — en annen av de tidligere lederne i Bergen Venstre - har klinket kraftig til og levnet ham liten ære som partileder.

Væremåte og lederstil

Marit Nes hører til den riktig gamle garde i partiet som ikke lenger kjenner seg igjen i det Venstre Sponheim er eksponent for. Hun er veteran fremfor noen, og møtte i sin tid som vararepresentant på Stortinget. Få har brukt så kraftig skyts som Nes.

Men også på fylkesplanet dukker den ene kvinnen etter den andre opp. Annemor Ekeland fra Kvinnherad var medlem av fylkestinget inntil i fjor og har flere ganger gitt partilederen på pukkelen for utspill han er kommet med i årenes løp.

Det er Sponheims politikk og holdninger de misliker så intenst. De savner hans sosiale engasjement, og hevder at han ensidig er opptatt av materielle verdier. Men også hans væremåte og lederstil er ankepunkt, både i omtalen av andre partier og egne partifeller. De kaller ham arrogant og nedlatende, ja, bent frem fraværende i forhold til det fylkespartiet han har repre-sentert siden 1993 i rikspolitikken.

Nestledernes sorti

Men hadde det bare vært tale om brysomme kvinner i Hordaland! På landsplan kom det anstrengte og konfliktfylte forholdet til partiets daværende nestleder Aud Folkestad fra Møre og Romsdal brutalt til overflaten høsten 2001 i forbindelse med regjeringsforhandlingene på Sem, for ikke å glemme den offentlige skittentøyvasken våren etterpå. Da hadde det knaket lenge.

Sponheim beskyldte henne bl.a. for å servere «rene løgnhistorier» om ham og samarbeidsforholdet dem imellom. Hun hadde hevdet at de ikke hadde snakket sammen på flere måneder etter stortingsvalget og at han forsømte partiorganisasjonen. Hennes sorti som nestleder var en klar protesthandling mot Sponheims lederstil.

En annen nestleder i Venstre, Jennie Johnsen, trakk seg fra dette vervet i vår etter to år i motbakke. Hun opplevde å bli ydmyket offentlig av Sponheim som sa at han ikke lenger kunne bruke henne som nestleder. Han mislikte at nestlederen ville skifte ut daværende sosialminister Ingjerd Schou med Venstres Torild Skogsholm. Johnsen var deretter nådeløs mot Sponheim og stemplet ham som «arrogant» og «sosialt usikker». Men ikke nok med det: «Lars må se i øynene at folk som har vært i nærheten av ham har visnet.»

Flere andre unge kvinner som har vært utnevnt som rådgivere har i tur og orden forsvunnet i frustrasjon og forargelse.

Når lederen er idiot ...

Partiets parlamentariske leder, Trine Skei Grande, har i dag et tilsynelatende avslappet og avklart forhold til partilederen. Hun er også nestleder i Venstre. Men i et intervju med partiets medlemsavis i fjor høst greide hun ikke å skjule sin skepsis mot Sponheim: «ýet parti må bygges så sterkt at det tåler de dagene partilederen er idiot. Nå er Lars partileder.»

En rekke andre kvinner lokalt og i sentrale posisjoner har klaget høylytt over Lars Sponheims opptreden, og spesielt over hersketeknikken.

En tidligere sentral venstrekvinne ser tilbake på en del av gruppemøtene hun var med på i Stortinget med mildt sagt blandete følelser, og hun ordlegger seg slik overfor BT:

— Jeg opplevde at det var mang en tåre som falt fra yngre kvinner som ble satt på plass. Det hadde sin pris å komme med motforestillinger, sier hun og understreker at hun er glad for å være ferdig med alt som heter politikk.

Lite motforestillinger

Men om kvinner er blant de tallrike Sponheimkritikerne, er det slett ikke færre menn som gyver løs på ham. Men de sitter ikke nær ham.

Felles for dem alle er at det både er personen og politikeren Sponheim som må gjennomgå.

De refser ham for å være lite mottakelig for motforestillinger, og fra tid til annen får de rapp over fingeren offentlig, slik Jennie Johnsen opplevde det, mens det normale ville være å ta et oppgjør på kammerset.

- Gjør meg relativt såbar

Den hardhudete sauebonden er ikke helt upåvirket av skuddsalvene, og fra tid til annen har han lovet bot og bedring. Det skjedde sist da han ble gjenvalgt som partileder i vår.

I et intervju med Bergens Tidende et par år tidligere, da det stormet rundt ham på ettervinteren i 2002, sa han bl.a. følgende:

«Kritikken sliter over tid når den blir gjentatt og gjentatt i den form vi er vitne til. Det er en kritikk som hele tiden går ut på å ramme meg personlig. Men jeg har heldigvis lært meg en overlevelsesteknikk. Det er klart at jeg er kontroversiell. Jeg har en direkte og ærlig form som gjør meg relativt sårbar. Det er dessverre ikke kultur i Venstre for å gi anerkjennelse.»

ER SJEF: Partileder Lars Sponheim flankert i valgkampen 2001 av Odd Einar Dørum t.v. og daværende nestleder Aud Folkestad.<br/> ARKIVFOTO: HEIKO JUNGE, Scanpix.