Det sier overlege Guro Kristin Melve ved Blodbanken på Haukeland Universitetssykehus etter at saken om det syfilisinfiserte blodet ble kjent i går.

Hun understreker at det er svært gode rutiner for å følge blodet fra det blir tappet og frem til mottaker.

— Vi har vanntette rutiner for full sporbarhet av alle blodprodukter som blir gitt til pasientene, sier overlege Guro Kristin Melve ved Blodbanken på Haukeland Universitetssykehus.

Strenge regler

Rutinene for melding av svikt er strenge, omfattende og krystallklare. Dersom en blodgiver får påvist smitte har Blodbanken en lang rekke av instanser som skal varsles.

Melve kjenner ikke til at det har skjedd virussmitte i forbindelse med blodoverføring på Haukeland i tilknytning til blodgiving, i all fall ikke siden nye og strengere rutiner ble innført på 1980-tallet i forbindelse med oppdagelsen av hivviruset.

— Vi føler at rutinene våre er helt trygge, og håper at denne saken ikke kommer til å svekke tilliten til blodgivertjenesten, sier hun.

Hiv-test hver gang

I dag blir alle nye blodgivere rutinemessig testet for hepatitt B, hepatitt C, hiv og syfilis før de blir godkjent som blodgivere.

Syfilistesten blir bare utført i forbindelse med første gangs blodgiving, mens det blir tatt hiv og hepatittester hver gang blod blir gitt.

— Hvorfor ikke rutinetesting av syfilis?

— Det er fordi forekomsten av ny syfilissmitte er så liten i Norge at man ikke har funnet grunn til å gjennomføre jevnlige tester, sier assisterende direktør i Helsetilsynet, Geir Sverre Braut.

I de fleste land i Europa blir det ikke foretatt syfilistester i det hele tatt på nye blodgivere. I følge EUs direktiver om blodgiving er det ikke krav om at slike tester skal gjennomføres. Norske helsemyndigheter har likevel bestemt at slik testing skal utføres i Norge ved første gangs blodgiving.

Etter første gangs syfilistesting baserer systemet seg på tillit, at blodgiveren selv sier fra dersom det er noe. I tillegg skal et skjema fylles ut hver gang, og man intervjues av en sykepleier.