Til neste år er høyspentledningen som går mellom blokkene i Lyderhorn borettslag borte. Anleggsarbeidere er i ferd med å lage en trasé gjennom jord og fjell over en strekning på rundt én kilometer, fra transformatorstasjonen ved foten av Lyderhorn til Storavatnet.

Så snart jordkabelen er i drift, vil fire master bli fjernet.

— Helt topp å bli kvitt luftspennet. Vi får heller tåle at de graver litt når det langsiktige resultatet blir så bra, sier Bjørn Herdlevær, formann i Lyderhorn borettslag.

- Estetikk

Prosjektet koster 13 millioner kroner, og betales av BKK. Men nettselskapet avviser at det er helsefare som er årsak til nedgravingen.

— Nei, dette gjøres av estetiske hensyn og fordi området er blitt tettere bebygget siden linjen ble satt opp, sier informasjonssjef Juliet Balgobin i BKK.

Hun medgir likevel at naboers frykt for magnetfeltet som finnes rundt slike ledninger, kan ha påvirket hvilke områder som ble plukket ut for jordkabling.

— Prioriteringen er gjort ut fra at folk har hatt sterke meninger om disse høyspentlinjene. Beboerne i områdene kan jo ha ulike grunner til å ville fjerne ledningene, sier hun.

I går skrev BT om det nye boligfeltet i Storrinden, der flere av tomtene får et sterkere magnetfelt enn Statens strålevern anbefaler. Også i Loddefjord har det vært bekymring blant beboerne.

— Vi vet jo ikke hvor stor faren for stråling er. Ledningene er ikke langt fra en høyblokk, og det er både skole og barnehage i området. Jeg tror alle ser frem til å få kablene ned i bakken, sier Herdlevær.

Sakte fart

Dagens graving er et resultat av et vedtak som ble gjort i BKK sitt representantskap allerede i 1997. Da ble det avsatt penger til det man kalte «miljøkabling» i enkelte tettbygde områder. Kablingen har tatt svært lang tid. Hittil er bare to av seks prosjekter ferdige - i Gravdal og på Storetveit. Etter Loddefjord står Lønborglien for tur. Også der har det vært mye engasjement blant beboerne, og i løpet av 2007 vil gravearbeidene settes i gang.

— Prosessen her er blitt utsatt fordi det tok tid å komme til en avklaring med grunneier, som er Bergen kommune. Dessuten kan vi bare utføre arbeid på en linje av gangen. Vi må opprettholde forsyningssikkerheten, og da kan vi ikke risikere å stenge to linjer samtidig, forklarer Balgobin.

Må leve i høyspenning

Totalt regner BKK med å bruke i overkant av 70 millioner kroner på de seks prosjektene. Balgobin sier at andre nabolag ikke kan regne med å få sine høyspentledninger gravd ned.

— Vi har ingen planer om å fortsette når disse seks prosjektene er ferdigstilte. Dette er veldig kostnadskrevende, og vi er nødt å sette kostnader opp mot samfunnsnytte.

Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som gir konsesjon til nedgraving av høyspentkabler.

— Folk har ingen grunn til å bekymre seg. Alle høyspentlinjer er satt opp i tråd med regelverket, og det bygges ingen hus innenfor sikkerhetssonen, mener Balgobin.

Nielsen Rune