— Norge er et u-land i forhold til andre nordiske land når det gjelder medisinsk forskning. Det er på høy tid noe gjøres, ellers blir det en tragedie for norsk helsevesen, sier professor Amund Gulsvik ved Universitetet i Bergen (UiB), prosjektleder for forskerlinjen.

Ferier, helger og netter

Om noen få år er de fleste norske leger i hele professorstillinger pensjonister. For få forskere er klare til å ta over. Til høsten startes derfor en forskerlinje for medisinstudenter – for første gang i Norge. Målet er å øke rekrutteringen og å bedre og øke produksjonen av medisinsk forskning. I Bergen får 15 heltidsstudenter plass årlig, til sammen opprettes 53 forskerplasser ved de fire norske universitetene.

Forskerutdanningen går parallelt med medisinstudiet. Det betyr mye forskning i sommerferier, helger, om kveldene og nettene. Studietiden blir utvidet fra seks til syv år, det siste året innebærer forskning på heltid.

Rimi og forskning

— Mange studenter har deltidsjobb på Rimi og rydder i hyller. Det er mye mer inspirerende å jobbe med forskning, sier medisinstudent Audun Osland Vik-Mo (19).

— Utrolig mange bruker mye tid på andre ting. Medisinstudiet og forskning blir ikke for tøft, tror Jo Waage (25).

De to har knyttet seg til et forskningsprosjekt som omhandler psykiatrisk medisin, og stortrives.

— De første årene på medisin sitter vi med nesen i bøkene. Derfor er det flott å kunne jobbe mer praktisk med forskning, sier Hege Marie Schnelle (19).

Hun har ennå ikke bestemt seg for hvilken forskning hun skal velge. Ulike forskningsfelt presenterer sine prosjekter for studentene, de får hospitere i ulike miljø for å se hva som interesserer dem mest, og får tidlig sin egen veileder.

Fryktet svekket helsevesen

For fire år siden tok medisinske forskere opp den dårlig rekrutteringen med myndighetene. De siste 30 årene har antall leger økt fra ca 5000 til 20.000, men det har ikke vært en tilsvarende økning av medisinske doktorgrader.

Svekking av det nasjonale helsevesenet, manglende muligheter til å få svar på lokale helseproblemer og vansker med å tolke ny, internasjonal viten er farer de ser med den elendige rekrutteringen til medisinsk forskning.

Alderen for dem som tar doktorgrad i Norge er i dag over 40 år. Målet er å få alderen ned mot 30 år.

fakta/studium for nye forskere

  • En ny forskerlinje for norske medisinstudenter startes til høsten. Målet er å bedre den dårlige rekrutteringen til medisinsk forskning. Flertallet av forskerne innen medisin nærmer seg pensjonsalderen.
  • Studentene som velger forskerlinjen får ett år lenger studietid. De kan søke om inntil 160.000 kroner i stipend. Studentene kan søke linjen etter to år på medisinstudiet. Søknadsfrist er 1.mai.
– FLOTT MULIGHET: Medisinstudentene Jo Waage (25) (fra venstre), Hege Marie Schnelle (19) og Audun Osland Vik-Mo (19) trives med forskning. Professor Amund Gulsvik (60), ansvarlig for forskerlinjen, mener økt rekruttering er helt nødvendig for norsk helsevesen.
FOTO: KNUT STRAND