Det sier professor i europarett ved Universitetet i Oslo, Finn Arnesen. Han tror ikke direktivet øker faren for sosial dumping.

— Det såkalte opprinnelseslandprinsippet var et grunnleggende grep i Kommisjonens første forslag fra januar 2004. En tjenesteyter skulle være underlagt opprinnelseslandets regler. Opprinnelseslandet skulle ha ansvaret for kontrollen, også når tjenesten ble utført i en annen medlemsstat, sier Arnesen.

Store demonstrasjoner

Dette prinsippet skapte tilnærmet ramaskrik blant fagbevegelsen. I mars 2005 demonstrerte 75.000 mennesker mot direktivet i Brussel, og før første gangs behandling i Europaparlamentet i Strasbourg i februar i år var det nye demonstrasjoner. Nå er hele prinsippet forlatt.

— Etter min mening er skiftet fra opprinnelseslandprinsipp til tjenesteytelsesrett i første rekke av konseptuell karakter. Det kan virke som endringen er av mer kosmetisk enn praktisk betydning. Det er derfor endringene i anvendelsesområde og unntakene som er de viktigste, sier Arnesen.

— Hva vil tjenestedirektivet bety i praksis?

— Mye av det som står i direktivet om fri bevegelighet av tjenester, er ting som følger av EF-domstolens praksis, og slik det er nedfelt i EF-traktaten. Det viktigste direktivet gjør, er at det klargjør rettstilstanden, og for det andre gjør rettstilstanden kjent. For det tredje gir direktivet anvisning på løsninger på områder hvor rettstilstanden ikke er entydig.

Sosial dumping

— Mange har fryktet at direktivet vil føre til sosial dumping?

— Jeg tror ikke direktivet gjør så mye fra eller til. På tjenesteområdet har det vært stor frihet allerede, men folk har ikke vært klar over det. Direktivet klargjør rettssituasjon, og opplyser om den.

— Er det grunn til å vente mange rettssaker med utgangspunkt i direktivet?

— Det er vanskelig å forutse. På den ene siden kan direktivets formuleringer gi opphav til flere tvister. Det kan både skyldes uklarhet og flertydighet, men også at direktivet og debatten rundt det bidrar til økt oppmerksomhet om tjenesterelaterte spørsmål. På den annen side klargjør direktivet enkelte tvilsspørsmål i gjeldende rett, og kan slik sett dempe antall søksmål.

Mange unntak

Tjenestedirektivet skal altså ikke gjelde for helsetjenester, vikarbyråer eller pengespill. Andre områder som er unntatt er blant andre:

  • finansielle tjenester, som bank-, forsikrings- og fondsvirksomhet
  • telekommunikasjoner
  • elektroniske kommunikasjonstjenester og -nettverk
  • transporttjenester og transportrelaterte tjenesteytelser
  • havnetjenester
  • audiovisuelle tjenesteytelser
  • sosiale tjenesteytelser
  • private sikkerhetstjenester.

Fagbevegelsen fryktet at opprinnelseslandprinsippet kunne føre til sosial dumping. Det er altså borte. Når ETUC støtter direktivet skyldes det også at arbeidsretten er unntatt, at grunnleggende rettigheter når det gjelder kollektive forhandlinger er sikret samt de unntakene som er gjort blant annet for helsetjenester og vikartjenester.

fakta

  • Ved andre gangs behandling i EU-parlamentet sist onsdag ble det såkalte tjenestedirektivet, som skal sikre fri utveksling på tvers av grensene, godtatt med stort flertall. Det skal gjelde fra 2010.
  • Tjenestedirektivet er blitt betydelig omarbeidet i forhold til den første versjonen som ble lansert i januar 2004.

*n Ikke noen annen sak har mobilisert fagbevegelsen i EU så sterkt som dette direktivet. Store demonstrasjoner mot det opprinnelige forslaget ble holdt både i Brussel og Strasbourg.