Å rekruttere leger til sykehjemmene er svært vanskelig. Professor Harald Nygaard mener norske leger er lite interessert i eldre og omsorgsarbeid.

— Det føles trygt å vite at det er fagfolk å snakke med, sier Else-Margrethe Hetland. Hun ble lagt inn på Bergen Røde Kors sykehjem, et av få sykehjem i Norge med heltidsansatte leger.

Ifølge Legeforeningen er det omtrent 250 legeårsverk tilknyttet norske sykehjem - fordelt på nesten 42 000 sengeplasser. Hver av legene har med andre ord i snitt ansvar for 167 pasienter hver. Til sammenlikning har sykehuslegene ansvar for omtrent to pasienter hver.

— Vi har lenge vært klare på at det trengs langt flere leger på sykehjemmene. Utbyggingen av legetjenesten går for sakte, sier fungerende divisjonsdirektør Berit Eivi Nilsen i Sosial- og Helsedirektoratet.

Lite har skjedd

I 2001 ga Legeforeningen ut rapporten «Når du blir gammel og ingen vil ha deg». Den konkluderte med at behovet for bedre legedekning var akutt. «Arbeidet burde vært startet i går» sa Hans Petter Aarseth, tidligere president i Legeforeningen, da rapporten ble fremlagt.

Likevel har lite skjedd de to siste årene - legedekningen på sykehjemmene er ikke blitt bedre. Nå vil Legeforeningen ha et regelverk som sikrer et minimumstilbud av legetjenester på norske sykehjem.

— Vi har tidligere vært imot en nasjonal minimumsstandard for sykehjemmene. Vi har vært redde for at kommunene bare akkurat vil fylle kravene, så den blir en maksimumsstandard i stedet. Nå har vi lagt denne prinsipielle innvendingen til side. Bemanningen er så dårlig at noe må gjøres, og en må gå drastisk til verks, sier president Hans Kristian Bakke.

Foreningen har foreslått at legedekningen bør øke med minst 25 prosent.

— Men det er viktig å understreke at tilgangen på annet kvalifisert personale, både sykepleiere og hjelpepleiere, også må bli bedre, sier Bakke.

Mange diagnoser

Situasjonen i sykehjemmene har bygd seg opp over mange år. Behovet for legetjenester har vokst: Det er vanskeligere enn tidligere å komme inn på sykehjem, så pasientene er stadig sykere når får plass. Ifølge Sosial- og Helsedirektoratets undersøkelser har sykehjemspasienter i snitt mellom fire og fem diagnoser når de blir lagt inn. På Bergen Røde Kors sykehjem, som har kartlagt diagnoser nøye, har pasientene mellom seks og syv diagnoser, et tall de mener er representativt for hele landet.

Behovet for flere allmennleger er stort, men behovet for geriatere, spesialister innen eldremedisin, er enda mer skrikende: Av over 14 000 leger i Norge er bare 111 geriatere. 48 av disse jobber med geriatri på heltid. To av dem jobber på sykehjem.

— Vi har et betydelig underskudd på spesialister i Norge i utgangspunktet. At nesten ingen av dem vil jobbe med det jeg kaller omsorgsgeriatri, daglig omsorg for pasienter ved for eksempel sykehjem, gjør ikke saken lettere, sier Peter F. Hjort, professor i geriatri.

Stort behov

Han mener Norge har behov for 500 «omsorgsgeriatere».

— Vi har altfor få per i dag, og det som er ille, er at rekrutteringen til faget er dårlig. Geriatrien har dessverre lav status. Kulturen i eldreomsorgen må bygges om, og her har ikke Legeforeningen gjort en god nok jobb, sier Hjort.

Hans Christian Bakke er enig med Hjort i at det trengs flere geriatere, men mener Legeforeningen ikke kan ta skylden for fagets lave status.

— Legeforeningen bidrar gjerne til å heve status for faget geriatri, men statusen heves først og fremst gjennom at helseforetakene og store sykehjem satser på faget gjennom å skape gode fagmiljøer, forskning og utvikling. Når det gjelder legedekningen på sykehjem generelt, er det helt og holdent kommunene som styrer den, hevder Bakke.

Dyrt

Et av problemene med rekrutteringen til geriatrien er at opphold på sykehjem ikke teller som en del av spesialistutdanningen.

— Det regelverket er under vurdering, sier Bakke.

Kommunene er ansvarlig for driften av sykehjemmene. Det gjør at legetilbudet på er prisgitt kommunenes økonomi. Leger er dyre i drift. Å ansette flere koster mange penger.

— Hvis vi skal få et løft i kvaliteten på sykehjemmene, må myndighetene betale. Pengene må komme fra Staten. Kommunene har for lite å rutte med, sier Peter F. Hjort.