«Noe skal man jo dø av». Slik blåser røykere ofte kritikerne bort når noen påpeker at de bør slutte.

— Ja, den har jeg hørt ofte, men stadig flere røykere overlever i mange år med kols og andre alvorlige lidelser på grunn av gode medisiner. Det betyr ikke at de har det bra. Mange er syke i mange år før de dør. De lider og har ofte dårlig livskvalitet, sier Åserud.

Til Synden som gamle

Stadig flere lever lenger her i landet, og Åserud er opptatt av at flest mulig skal bo lengst mulig hjemme, og ha færrest mulig døgn på sykehus.

— Jeg vil at de eldre skal ha det bra, bo for seg selv og kunne reise til Syden til de er minst 85 år, sier Åserud.

Han mener det ville vært god samfunnsøkonomi å subsidiere røykeavvenningskurs for røykerne, lenge før de havner hostende i sykehussengen.

— Et avvenningskurs koster omkring 1500 kroner. La oss si man trenger tre. I tillegg trenger noen kanskje tabletter eller nikotinpreparater i en overgangsperiode. Med 5000 kroner i støtte kommer man veldig langt, sier Åserud.

Basert på resultater fra sine egne kurs de siste 30 årene, mener han det er realistisk at en tredel av dem som får hjelp til å slutte, klarer å holde seg røykfrie resten av livet.

— Mange av de lidelsene man får som følge av røyking er svært kostbare å behandle, både kreft, hjerte- og karsykdommer og kols. Det er ikke uvanlig at en slik pasient koster minst 20.000 kroner i året, i behandling og medisiner på blå resept, sier Åserud.

- Kan redde eldrebølgen

Staten tar inn syv milliarder kroner i tobakksavgifter årlig.

— Samtidig går omkring 13-14 milliarder ut i andre enden til behandling av røykerelaterte lidelser. I tillegg kommer medisinene på blå resept. Kostnadene blir dessuten stadig høyere, fordi folk lever lenger. Med et kraftig røykekutt kan vi redde eldrebølgen, mener Åserud.

Han tror dessuten at med færre røykere, vil også langt flere barn og unge få det bedre. Åserud har lenge vært bekymret over konsekvensen av at 16 prosent av norske gravide kvinner røyker under store deler av svangerskapet.

— Røyking under svangerskapet har enorme effekter på barnet, både fysiske og psykiske. Det er blant annet sammenheng mellom AD/HD og mors inntak av tobakk, sier Åserud.

Han mener også det er et viktig poeng at mange av dem som røyker har dårlig økonomi. Det er blant de med minst ressurser man finner de fleste røykerne.

— De tar seg ikke råd til et røykeavvenningskurs. Det er merkelig med tanke på summene de bruker på røyk, men slik er det, sier Åserud.

Det var de mest ressurssvake pasientene som fikk ham på tanken om å arrangere gratis kurs.

— Flere av dem ga uttrykk for at de gjerne ville ha hjelp, men jeg skjønte at de ikke ville bruke penger på det. For to år siden begynte jeg å holde gratis kurs, og det ble veldig godt mottatt, sier legen, som taper inntekter på å holde gratiskurs

Han anslår at omkring 2000 hordalendinger har lagt bort sigarettene med hans hjelp siden midten av 70-tallet. Erfaringen hans er at røykere flest definitivt ønsker å stumpe røyken.

— Men de trenger en gulrot for å slutte. Jeg tror gratis røykavvenning er en slik gulrot, sier Åserud.

KAMPEN MOT TOBAKKEN: Lege Erling Åserud var med på å etablere Hordaland ikke-røyker-forening i 1973. Han har fått tomater i hodet i 17. mai-toget, og vært med på å kjempe for et mest mulig røykfritt Norge. Siste seier var den nye røykeloven. Nå håper han staten vil betale røykeavvenningskurs til røykerne.
Odd Mehus