RAGNHILD HOV

I fiskeribransjen er man ytterst forsiktig med å antyde en sammenheng mellom økt fiskeeksport og spredningen av munn og klovsyke og kugalskap i Europa.

— Vi har registrert en økning av etterspørselen etter laks til det europeiske markedet og spesielt til England. Men vi regner med at dette kommer av lavere priser, sier Andreas Grimelund i Rolf Olsen Seafood A/S.

Andre innen bransjen som BT har vært i kontakt med, kan med bekrefte samme trend.

Eksporten til Russland har også steget merkbart sammenlignet med årets to første måneder i fjor. Årsaken til det mener lakseeksportørene ligger i at den russiske økonomien er i ferd med å ta seg opp.

Grimeland er også svært forsiktig med å komme med spådommer om hvorvidt lakseeksporten vil øke om munn- og klovsyke nå sprer seg til flere land.

— Fremdeles foretrekker de aller fleste mennesker i Europa å spise kjøtt fremfor fisk. Dersom forbruket skulle endre seg til det motsatte, vil etterspørselen av fisk stige til det uoverskuelige, sier Grimeland. Han regner ikke med at en slik utvikling er realistisk.

En oversikt fra eksportutvalget for fisk viser at det i februar ble eksportert sjømat for 2,8 milliarder kroner, en økning på 342 millioner kroner eller 14 prosent i forhold til samme periode i fjor.

Hittil i år er eksportøkningen på 833 millioner kroner. Eksportutvalget for fisk forklarer økningen med økt eksport av torsk og ørret samt høyere pris på sild og makrell.

Norsk eksport av laks og ørret var i februar på 905 millioner kroner. Men målt i verdi sank lakseeksporten i februar sammenlignet med årets annen måned i fjor. Nedgangen skyldes at prisnivået på laks er vesentlig lavere i februar i år enn på samme tid i fjor.

Til land utenom EU økte lakseeksporten med åtte prosent til 270 millioner kroner. Her er økningen størst til Japan, Israel og Russland.