Han er i sterk tvil, men det er ingenting å si på overskuddet og pågangsmotet hos Venstre-lederen, trass i at han i snart åtte år har vært partiets fremste tillitsmann. I samtale med Bergens Tidende beskriver han seg selv på denne måten:

— Det har ikke vært noe problem å kombinere ledervervet med statsrådspliktene. Jeg har heller aldri vært mer på høyden som politiker enn jeg er nå, sier han.

I Venstre venter man nå i spenning på hva han vil bestemme seg for. Sponheim hadde frist til forrige helg med å gi valgkomiteen svar på om han ønsker å fortsette som partileder. Men han har bedt om å få vente med å gi svar til etter nyttår.

Forankret i regjeringen?

Overfor BT holder han kortene tett ved brystet og svarer bare at han er sterkt i tvil om hvilket svar han vil gi. Hensynet til partiet overskygger alt:

— Den dagen jeg gir meg, må jeg i hvert fall ha i tankene at det skal være en klar etterfølger. Da må jeg ta hensyn til totalsituasjonen for partiet. På dette stadiet er jeg i reell tvil.

— Betyr det at det per dags dato ikke er noen opplagt etterfølger?

— Det vil jeg ikke ha noen mening om.

— Bondevik har nær sagt stilt som krav at samtlige tre partiledere skal være med i regjeringen. Har kravet fortsatt gyldighet?

— Ja, det har vært nødvendig også etter mitt syn at partilederen er tungt forankret i regjeringen. Det ville i hvert fall ikke ha vært så enkelt om ledelsen svevde fritt i forhold til regjeringen og Stortinget.

Murring og misnøye

— Vil ledervalget i KrF i slutten av januar påvirke din beslutning?

— Nei, det vil ikke bety noe for meg. Jeg må bestemme meg etter samråd med familien og på grunnlag av samtaler med andre som er viktige for meg.

— Venstres leder har ikke hatt noen reell utfordrer og konkurrent etter at han overtok toppvervet i 1996. Men både foran og under landsmøtet i 2002 murret det under overflaten. Fra flere kanter i partiet ble det gitt uttrykk for misnøye med hans lederstil og med flere av hans utspill. Men det er blitt med sutringen.

På siste landsmøte ble partiets parlamentariske leder, Trine Skei Grande fra Oslo, foreslått som motkandidat etter et benkeforslag. Men hun nektet å stille opp som konkurrent til Sponheim.

Kanskje Thommessen?

Etter hvert har det fra flere kanter knyttet seg forhåpninger til Olaf Thommessen, Oslo, som en mulig arvtaker. Han er medlem av sentralstyret, men har ellers ingen fremtredende politiske posisjoner.

Etter det Bergens Tidende forstår, etter samtaler med sentrale partifolk, regnes han likevel ikke som politisk «tung» og erfaren nok til å bære arven videre etter Sponheim.

Justisminister Odd Einar Dørum (60) har vært partileder i to omganger og regnes dermed som helt uaktuell. Samferdselsminister Torild Skogsholm (44) er nevnt som kandidat, men er politisk konturløs.

Av de sentrale kvinnene i Venstre vil Trine Skei Grande trolig være den mest aktuelle kandidaten hvis Sponheim bestemmer seg for å tre til side.

Fakta/Lars Sponheim

  • Lars Sponheim (46) har vært partileder i Venstre siden 1996. Han er utdannet jordbruksøkonom fra Landbrukshøyskolen på Ås og var jordbrukssjef i Granvin og Ulvik da han i 1993 ble innvalgt på Stortinget første gang.
  • Sponheim er født og oppvokst i Halden, men har vært bosatt i Ulvik siden 1981. Han ble landskjent da han som del av et valgløfte startet stortingskarrieren med å spasere fra hjembygda over høyfjellet til hovedstaden.
  • Etter mye intern strid i partiet skjøv han våren 1996 Odd Einar Dørum til side som partileder. Sponheim mente at det ville være til partiets beste at han selv overtok.
  • Da Kjell Magne Bondevik dannet sentrumsregjeringen i 1997 ble Sponheim næringsminister. Ved regjeringsskiftet i 2001 ble han landbruksminister.
HOLDER KORTENE TETT: Lars Sponheim vil vente til etter nyttår før han gir valgkomiteen i Venstre svar på om han ønsker å fortsette som partileder.<br/> ARKIVFOTO: HÅVARD BJELLAND