Undersøkelsen er utført av forskningsinstituttet NIFU på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Den bygger på svar fra om lag 3000 elever i ungdomsskole og videregående skole.

NIFU sammenligner lærerstyrt og elevaktiv undervisning. Den første typen kjennetegnes av tradisjonell tavleundervisning, mens den andre i større grad er basert på gruppearbeid, prosjektarbeid og andre former for mer elevaktiv undervisning.

— Resultatene viser at elever som oppgir å ha mye lærerstyrt undervisning, har litt bedre prestasjoner enn elever som oppgir mindre slik undervisning. De viser samtidig at elever som oppgir å ha mye elevaktiv undervisning, har dårligere prestasjoner enn de som oppgir å ha lite slik undervisning, forteller Vibeke Opheim, forskningsleder ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, NIFU.

Tydelige lærere

Men hun vil ikke trekke bastante konklusjoner på grunnlag av undersøkelsen.

— Forskjellene i prestasjoner er nokså beskjedne. Vi anbefaler ikke at skolene skal kutte ut gruppearbeid, for å si det slik. Resultatene bygger på elevenes oppfatninger av hva som skjer i klasserommet. En tolkning av resultatene kan være at lærerstyrt undervisning er uttrykk for at læreren har kontroll i klasserommet, og at tydelige lærere er viktig for elevenes prestasjoner, sier Opheim.

— Valg av undervisningsformer går litt i bølger. Resultatene av vår undersøkelse kan nok peke litt i konservativ retning, legger hun til.

Bedre læringsmiljø

Sammenhengen mellom lærerstyrt undervisning og bedre prestasjoner går trolig via læringsmiljø og motivasjon. Resultatene tyder på at det er bedre trivsel og mindre uro i klasser med mye lærerstyrt undervisning.

Om lag 1100 elever i 9. klasse og 2.000 elever i første klasse på videregående skole har deltatt i spørreundersøkelsen. Den skal gi mer kunnskap om hva som foregår i klasserommene i fagene norsk og matematikk.

Dette er fjerde delrapport fra prosjektet «Ressurser og resultater i grunnopplæringen».