Skolenes Landsforbund varslet mandag at ytterligere 73 lærere blir tatt ut i streik fra 1. september.

I løpet av mandag vil Utdanningsforbundet planlegge hvor deres neste streikeuttak vil skje, men de vil ikke si noe om hvilke skoler som blir rammet.

— Dagen i dag vil vi bruke til å snakke med lokale streikeledere, ha politiske møter og avklare hvor og når ytterligere uttak vil skje, sier nestleder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, til NTB.

Når Utdanningsforbundet har planlagt og varslet sin arbeidsgiver KS om hvor streiken vil trappes opp, vil det gå minst fire dager før opptrappingen kan tre i kraft.

- Uten grunn

Under sonderingsmøtet søndag kveld brukte de fire lærerforbundene under en halvtime på å bestemme seg for å si nei til samtlige av forslagene fra KS. De mener at dersom uenighet om tilstedeværelse oppstår lokalt mellom rektor og lærere på en skole, skal dagens ordning for tilstedeværelse videreføres.

Det er den aller enkleste løsningen uten å tvinge lærerne til å være mer på skolen, ifølge Utdanningsforbundet.

Handal sier at han ikke kan se noen grunn til at KS skal tviholde på kravet om økt tilstedeværelse, og sier at kun å kreve mindre pålagt tilstedeværelse ikke er noen løsning.

— Jeg er redd for at det har gått prestisje i dette og at KS-styret må vinne fram for å komme ut av situasjonen av æren i behold. Det er dette punktet som står i veien for at vi kan sette oss ned ved forhandlingsbordet, mener Handal.

Tom verktøykasse

KS-leder Per Kristian Sundnes sier at det er hensynet til norske elever som gjør at de holder fast ved punktet om økt tilstedeværelse i skolen.

— Det er så mange utfordringer i norsk skole i dag. Én tredel av elevene ved videregående faller av og vi får elendige PISA-undersøkelser. Flere undersøkelser viser at samarbeidskultur mellom lærere og elever - og særlig lærere imellom - blir bedre gjennom økt tilstedeværelse på skolen. Det er derfor dette er viktig for oss, sier Sundnes.

KS på sin side er villig til å beholde dagens avtale om at lærerne må være henholdsvis 29, 31 og 33 timer på skolen, avhengig av om de underviser på barne- og ungdomsskole eller videregående skole.

Med dette utgangspunktet presenterte de tre ulike forslag som ga enten fire planleggingsdager mer i året, to planleggingsdager mer i året eller 114 timer økt tilstedeværelse på skolen i løpet av året. Alle forslagene fikk et nei fra Utdanningsforbundet.

— Vår verktøykasse blir stadig tommere jo flere avslag vi får, sier Sundnes.

Nye lærere i streik

Til sammen er over 7800 medlemmer i de fire lærerorganisasjonene Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund, Norsk Lektorlag og Musikernes fellesorganisasjon for tiden i streik.

Myndighetene kan iverksette tvungen lønnsnemnd dersom konflikten setter liv, helse eller personlig sikkerhet i fare for deler av eller hele befolkningen.

— Det er dermed i utgangspunktet vanskelig å gå inn med tvungen lønnsnemnd i lærerstreiken. Men myndighetene kan likevel bruke muligheten når de føler at det er nødvendig. Hvis streiken blir langvarig, vil de nok til slutt gjøre det, sier økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo.

Det er arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) som eventuelt kan gripe inn og kreve tvungen lønnsnemnd. Mandag ønsker han ikke å kommentere det spørsmålet overfor NTB, utover at han følger utviklingen tett.