OLAV GARVIK

Utdanningsministeren var høylytt forbauset da hun i helgen kom tilbake fra ferie og ble vitne til en debatt som «virkelig var storm i et vannglass,» som hun sier til Bergens Tidende.

Så å si alle påstander fra kritikerne i og utenfor regjeringspartiene er helt uten grunnlag, slik hun ser det.

Kristin Clemet stiller seg uforstående til den kontante avvisningen av reformplanene fra bl.a. KrFs parlamentariske leder, Jon Lilletun, og statssekretær Gunnar Kvassheim (V) ved Statsministerens kontor.

« Behøver ikke å ha visst»

— Saken har vært behandlet i regjeringen. Jeg er også innstilt på å bruke ytterligere et halvt år til videre utredninger, og da skal vi ha et detaljert grunnlag for å treffe de nødvendige vedtak, fastslår hun

Til Lilletuns unnskyldning sier hun at «han behøver jo ikke å ha visst noe om dette. Men saken har ligget ute på departementets nettside».

— Statssekretær Kvassheim hevder også at disse planene er ukjente for ham. «Jeg ser ikke dette som aktuelt i det hele tatt,» er hans reaksjon?

— Det forstår jeg faktisk ikke.

Statsråden understreker at det var i Jens Stoltenbergs regjeringstid det ble satt i gang utredningsarbeid for å reformere Lånekassen.

— Det var det gode grunner til, for vi er nødt til å foreta oss noe med Lånekassen. Den sliter med et foreldet datasystem som vil bryte sammen før eller siden. Dette var bakgrunnen da det ble oppnevnt en arbeidsgruppe for å vurdere Lånekassens primære oppgaver og hvordan de bør løses, sier Clemet.

«Kioskvelter»?

I dag er det to muligheter: Enten å nøye seg med å finne bedre tekniske løsninger for Lånekassen slik den fungerer i dag, eller å vurdere nøyere det såkalte «bank-alternativet».

Dette alternativet går ut på å finne ut om deler av virksomheten kan utføres bedre av andre, for eksempel av banker som har et bedre og mer moderne teknisk apparat til å betjene kundene.

— Jeg er innstilt på å få belyst begge alternativene, er statsrådens ord.

— Den skuddvekslingen vi har vært vitne til røper i det minste klønet kommunikasjon mellom regjeringspartiene?

— Jeg kan ikke svare annet enn at jeg så helt bort fra nødvendigheten av å sende ut noen pressemelding om dette utredningsarbeidet, for jeg hadde aldri innbilt meg at det ville bli noen «kioskvelter»! sier Clemet lattermildt.

— Det virker veldig lukket hvis man ikke engang vil se på de videre utredningene som jeg her har varslet, tilføyer hun med klar adresse også til kritikerne i Arbeiderpartiet.

Ingen grunn til uro

— Er det rett og slett bare misforståelser det dreier seg om?

— Det har i hvert fall vært mange refleksreaksjoner.

— Skjønner du at studenter og ferdig utdannete likevel er urolige og frykter bankenes grådighet?

— Det er overhodet ingen grunn til å være engstelig for at lånevilkårene skal bli verre. Bankene skal ikke fastsette renten og utlånspolitikken ellers. Alt dette skal være under politisk kontroll fortsatt.

Det er som nevnt bare de operative oppgavene som vi vurderer å la bankene ta seg av, sier Kristin Clemet videre.

«KIOSKVELTER»: Utdanningsminister Kristin Clemet hadde ikke ventet at utredningsarbeidet om Lånekassens fremtid skulle bli noen «kioskvelter».

ARKIVFOTO: SCANPIX