ØYULF HJERTENES

Marmorbygningen har en pris per kvadratmeter på 85.700 kroner — seks ganger mer enn det vanlige for kontorbygg.

— Norske kulturbygg rommer for lite kultur og for mye administrasjon, mener eiendomsinvestor Christian Ringnes.

Det nye operabygget ved Oslos sjøside har en kostnadsramme på 3,3 milliarder kroner. Bak den hvite marmoren vil bygget romme kontorer, verksteder og systuer som trolig er landets dyreste gjennom tidene.

Operaen har et samlet areal på 38.500 kvadratmeter. Av disse er 19.500 publikums- og scenearealer. Det betyr at 49 prosent av bygget går med til administrasjon, verksteder og andre funksjoner som publikum ikke vil se.

- For lite kultur

Ifølge eiendomsinvestor Christian Ringnes er prisen på operaen seks ganger høyere enn hva et nytt kontorbygg ville koste.

Christian Ringnes mener norske kulturbygg rommer for lite kultur og for mye funksjoner som folk ikke ser.

— Jeg tror store ressurser kan frigjøres ved å flytte ut sekundærfunksjoner som kontorer og verksteder, sier han.

— Dette vil gi plass til mer kultur, noe jeg tror er fornuftig. Så får det bare våge seg at det blir litt kjøring frem og tilbake, påpeker investoren.

Selv sitter Christian Ringnes i styret i Nationaltheatret i Oslo. Der er organisasjonen inne i en omstilling, hvor målet er å frigjøre større midler til kunstnerisk aktivitet:

  • Mindre enheter slås sammen til færre og større. Lys, lyd, scene og rekvisitt/atelier er for eksempel slått sammen til én avdeling.
  • Mer prosjektstyring. Dette betyr en utvikling i retning av færre faste ansatte, og større bruk av frilansere og engasjement.

— Dette er en utvikling som har kommet over lang tid, og som bare vil fortsette, påpeker Ba Clemetsen, som er konstituert direktør ved Nationaltheatret.

Hun sier omstillingen vil gi teateret større kunstnerisk handlingsrom.

«Monumentalbygg»

Det er Stortinget som har bestemt at operaen skal bygges stort. «Huset skal fremstå som et viktig monumentalbygg som både markerer Norge som kulturnasjon og Den Norske Operas betydning i nasjonens kultur- og samfunnsliv», heter det i Stortingsproposisjon 48 fra 2001-2002.

Ifølge Statsbygg vil huset ha nærmere 1000 rom.

— Om byggets størrelse avspeiler dens betydning, er det interessant å konstatere at den nye operaen både er større og mer kostbar enn det norsk storting, slottet og universitetet, sier Geir Kragseth, som er leder ved Hordaland kunstnersenter.

Han mener kontorer og systuver kunne vært plassert helt andre steder, til en mye lavere pris.

- Østeuropeisk tenkning

— Isteden skal det på død og liv bygges stort til unyttige formål. Dette er en type østeuropeisk tenkning som kulminerer i operaen.

Kragseth kaller forestillingen om at hele produksjonslinjen på teatre og opera må ligge på samme sted for «tøvete».

Det eneste dette fører til er ekstremt høye kapitalkostnader, som aldri kommer til syne i institusjonenes regnskaper, mener han.

— Midlene burde heller blitt brukt til å stimulere det skapende leddet. Det er et paradoks at operaen kan spare store summer ved å leie ut deler av sitt eget bygg, og heller flytte systuene inn på Aker Brygge.

Flytte verksteder og systuer

Geir Kragseth påpeker at de reelle offentlige tilskuddene til norske kulturinstitusjoner er langt høyere enn det som står i regnskapene.

Årsaken er kostnaden som følger med at store mengder kapital er bundet i bygningsmasse. Dersom du regner med et årlig avkastningskrav på 10 prosent, vil for eksempel de årlige kapitaltilskuddene til operaen bli på 330 millioner kroner.

Et liknende regnestykke for Bergens del vil bety at de offentlige driftstilskuddene for eksempel til Den Nationale Scene og Bergen Kunstmuseums bygg langs Lille Lungegårdsvannet reelt sett blir langt høyere enn det som vises i regnskapene.

Ifølge Kragseth bør institusjonene vurdere å flytte verksteder, systuer og lager til bydeler hvor lokalene er billigere.

Høy markedsverdi

— Den «kulturelle stripen» i Bergen sentrum fører ikke til yrende ferdsel på dagtid. Om du regner inn kapitalkostnadene ved disse byggene er subsidiene per besøkende her svært høye, sier Geir Kragseth.

Eiendomsinvestor Christian Ringnes mener det er vanskelig å se for seg at gamle staselige kulturbygg blir leid ut som kontorer.

Han sier samtidig at markedsverdien på kontorlokaler i operaen kan bli høy.

— Under forutsetning av at lokalene er bra, kan det nok knyttes en viss ekstraverdi til det å leie kontorer i operaen, sier investoren, som er administrerende direktør i Eiendomsspar.

Lite effektivt

Per Mangset, professor ved Senter for kultur- og idrettsstudier på Høgskolen i Telemark, mener det ikke alltid trenger å være det mest effektive at hele produksjonslinjen ligger i samme hus.

— Kanskje det kan være mer hensiktsmessig at kulturinstitusjoner outsourcer noen tekniske og administrative oppgaver, eller at flere institusjoner samarbeider om slike oppgaver, sier Mangset.

Professoren understreker at dette må veies opp mot jobbusikkerhet for arbeidstakere, kostnader ved kjøp av eksterne tjenester og et mulig tap av kompetanse ved ikke å ha fagfolkene på huset.

— Kulturinstitusjonene utnytter ikke alltid ressursene så effektivt som de kunne eller burde, påpeker Mangset. Han mener dette kan ha sammenheng med en tung og ineffektiv intern organisering.