Årlig er tapene på 250 millioner kroner. Tapet skyldes i første rekke tapt laksefiske i de infiserte elvene, tapt sjøfiske i fjordområdene og bortfall av til dels vesentlige økonomiske ringvirkninger av laksefisket i elv og sjø.

Det samfunnsøkonomiske tapet rammer i all hovedsak lokalsamfunnene rundt de smittede laksevassdragene. I tillegg kommer kostnadene storsamfunnet har med bevaringstiltak for laks og bekjemping av parasitten — frem til i dag 150 millioner kroner.

Dette fremgår av en 10 års tiltaksplan for bekjempelse av Gyrodactylus salaris i norske laksevassdrag. Planen er utarbeidet av Direktoratet for naturforvaltning (DN) på oppdrag av Miljøverndepartementet. Dette skjedde etter at Stortinget i desember 2000 påla regjeringen å utarbeide en tiltakspakke mot lakseparasitten. Nå er pakken lagt frem og presentert på DNs hjemmesider på internett.

Dyr bekjempelse

Kostnaden med å fjerne lakseparasitten og kostnader med overvåking av smittestatus og bevaringstiltak for laks, tilsier et totalt finansieringsbehov på 340 til 370 millioner kroner.

Tiltaksplanen omfatter en helhetlig bekjempelsesstrategi som omfatter både videreutvikling og gjennomføring av rotenonbehandlinger og bygging av fiskesperrer. Dessuten vil man utvikle nye alternative stoffer for bekjempelse av parasitten.

Finnes i 25 vassdrag

Parasitten ble første gang påvist i Norge i 1975 etter import av laksesmolt fra Sverige. Den ble spredd gjennom utsetting av fisk fra infiserte fiskeanlegg og spredning via infisert smolt som vandrer ut i brakkvannet i fjorden.

Parasitten er påvist i 42 laksevassdrag og 37 fiskeanlegg. I dag er forekomsten redusert som følge av saneringer av de infiserte fiskeanleggene og rotenonbehandling av flere smittede vassdrag. I dag er det kjente forekomster i 25 vassdrag og ingen fiskeanlegg.

Finnes i Lærdalsfjorden

Gyroen er påvist i 15 smitteregioner: Lærdalsfjorden (Sogn og Fjordane), Storfjorden og Lyngen (Troms), Ranafjorden, Sørfjorden, Elsfjorden, Vefsnfjorden og Leirfjorden (Nordland), Beistadfjorden (Nord-Trøndelag), Sunndalsfjorden, Batnfjorden og Romsdalsfjorden (Møre og Romsdal) og Drammensfjorden (Buskerud). I tillegg har parasittet forekommet i syv andre smitteregioner der mottiltak har vært effektive. Blant dem er Midtre Sognefjorden.

Årlig tap på 10-15 mill.

I smitteregionen Lærdalsfjorden ble parasitten første gang påvist i 1996. Den finnes bare i Lærdalsvassdraget i en 50 km lakseførende strekning. Vassdraget har naturlige bestander av laks og sjøaure.

Årlig økonomisk tap i vassdraget er mellom 10 og 15 millioner kroner. I tillegg kommer et ikke tallfestet tap av redusert sjøfiske i fjorden. Tiltak er vurdert til å koste 25 millioner kroner fordelt over tre budsjettår. Hovedbekjempelsen vil skje med kjemiske midler.