Hurtiggående rutebåter, ferger og ambulansebåter skal nå få bedre hjelp til å navigere i trange farvann i nattemørke. Som ledd i et stort opplegg langs kysten, er Kystverket nå i gang med å montere nye farledsmerker i Hordaland. I alt skal 137 hurtigbåtmerker og 48 nye lanterner monteres i fylket i år. Det er satt av 30 millioner kroner til prosjektet i år.

Kystverkets to prosjektledere, Geir Skaret og Edgar Ådnanes var tirsdag med Bergens Tidende i Austevoll for å presentere de nye farledsmerkene. Da holdt et arbeidslag på med å kjernebore et 50 cm dypt hull i fjellet på sørsiden av Litlekalsøy i sundet mellom øyen og Hestholmene. Ned i hullet satte de en kraftig jernstang og limte den fast. Senere skal så det nye merket monteres fast på jernstangen.

Lette å bedømme avstand

De nye ledmerkene blir enten et supplement til de eksisterende, konvensjonelle vanlige lyktene eller blir montert på helt nye steder.

Merkene ser ut som et tårn med en lyskaster i toppen og en hvitmalt pyramide nederst. En lyskaster sender lys ned på den hvite pyramiden, som er utstyrt med et lett lesbart nummer. I mørke er det lettere å bedømme avstanden til disse merkene enn til konvensjonelle lykter. Samtidig er de godt synlige på radarskjermen om bord i fartøyene. Noen få merker blir montert på en liten oppjekkbar plattform ute i sjøen. De vil stikke 5 til 7 meter over havoverflaten. Merkene som er montert på land har en høyde på 6 til 8 meter, forteller Skaret og Ådnanes.

«Sea Cat»-ulykken

Bakgrunnen for at Kystverket har satt i gang med å nymerke farleden, går tilbake til en ulykke i Gulen i november 1991. To mennesker mistet livet og mange ble skadet da katamaranen «Sea Cat» braste inn i den loddrette fjellveggen på nordsiden av Risøy ved Mjømna. Ulykken satte fart i arbeidet med å gjøre seilingsledene tryggere. Ulykken viste at den gammeldagse merkingen til sjøs ikke var velegnet for den moderne hurtigbåttrafikken.

I noen år har derfor farleden flere steder langs kysten fått bedre merking. Utstyret som nå er i ferd med å komme på plass i Hordaland, er sterkt ønsket av brukerne — spesielt hurtigbåtene i rutefart langs kysten. Kystverket arbeider i nært samarbeid med brukerne - både hurtigbåtselskapene og Losvesenet. Før en strekning blir nymerket, foretas befaring der representanter for brukerne er med Kystverkets folk.

Solcelle-drevet

De fleste merkene blir forsynt med elektrisk strøm fra det ordinære kraftnettet. Men noen steder vil det bli montert utstyr som baserer seg på at lyskasterne får strøm fra solcellepanel. Dette er langt å foretrekke for både grunneiere, fiskere og Kystverket. Det er kostbart å legge ut strømkabler i sjøen og på land. Og det medfører begrensninger i grunneierne og fiskeres bruk av terreng og havbunn der strømkabelen føres frem til farledsmerket. Totalt skal 35 av merkene i dette prosjektet bli utstyrt med solcelle-teknologi, forteller de to prosjektlederne.