ØDELAGT: Store deler av Bergen sentrum, inkludert uvurderlige bygg som Håkonshallen og Rosenkrantztårnet, ble rasert.
Innenriks

La store deler av sentrum i ruiner

Klokken 08.39 torsdag 20. april 1944, skjer det. 120 tonn dynamitt, 6 tonn lunter og fenghetter i lasterommet på «Voorbode» går i luften.

Få sekunder etter ser store deler av Bergen sentrum ut som en slagmark.

Trolig har ingen norsk by noen gang vært rammet av en større katastrofe enn Bergen den 20. april 1944. Nesten hundre nordmenn og over 50 tyskere mister livet. Over 4800 mennesker ble skadet. Ødeleggelsene på bebyggelsen rundt Vågen er enorme. Uerstattelige kulturminner går tapt. Håkonshallen får taket revet av og brenner opp innvendig. Rosenkrantztårnet raseres.

Også de gamle trehusene på Bryggen får en hard medfart, men merkelig nok slipper den stolte husrekken unna uten å bli totalrasert.

Trykkbølgen etter eksplosjonen skapte et vakuum som dro opp en flere hundre meter høy vannsøyle

Odd Strand

På andre siden av Vågen blir Tollboden totalskadet. Nykirkens murer holder så noenlunde, men taket forsvinner og alt inventar brenner opp.

Flodbølge

Etter hvert tynnes det i rekkene blant dem som kan fortelle hva de så, følte og opplevde på katastrofedagen. Odd Strand, mangeårig redaksjonssjef i Bergens Tidende, har drevet omfattende gransking og samlet stoff som ble til en bok i 1970:

«20. april, En dag i 1944». Boken kom i nytt opplag i 2009, og da med enda flere bilder som viser ødeleggelsene i de sentrale bydelene i Bergen.

— Trykkbølgen etter eksplosjonen skapte et vakuum som dro opp en flere hundre meter høy vannsøyle. Da alt vannet falt ned igjen, oppsto en flodbølge som slengte en mengde større og mindre fartøyer opp på land, forteller Odd Strand.

Nesten 300 hus ble ødelagt eller fikk store skader. 5000 mennesker ble husløse. De samlede skadene er blitt beregnet til 55 millioner kroner. En kolossal sum for nærmere 70 år siden.

Slått ut av lufttrykket

— Det finnes så å si ingen øyenvitneskildringer av selve eksplosjonen. Alle som befant seg innenfor synsvidde av «Voorbode», i en avstand opptil 400–500 meter, ble slått bevisstløse av lufttrykket. Etterpå hadde de ingen erindring om smellet, bortsett fra at alt plutselig ble svart, sier Odd Strand til BT.

Derimot er det mange som har fortalt hvordan det så ut før det smalt.

Men det som nesten gjorde sterkest inntrykk på meg, var stillheten

Odd Strand

— Det begynte å velte røyk opp fra «Voorbode». Og plutselig kom det stikkflammer som steg 40–50 meter til værs. Disse ble sett på lang avstand, og da skjønte de aller fleste at det var fare på ferde, sier Odd Strand.

— Plutselig ble stikkflammene borte.

Så smalt det.

Gigantisk røyksøyle

Odd Strand var 26 år gammel da «Voorbode» gikk i luften. I dag, 69 år etter, kan han fremdeles gi en levende fremstilling av hvordan han opplevde 20. april 1944. Strand bodde den gang i Pinnelien som ligger oppover mot Kronstadhøyden, mellom Danmarks plass og Haukeland sykehus.

Bildevisning

       BØLGE: Eksplosjonen skapte en flodbølge som kastet skip på land.
BØLGE: Eksplosjonen skapte en flodbølge som kastet skip på land.
Utlånt av Odd Strand / Bodoni forlag

— Om morgenen var jeg på vei nedover Jonas Lies vei mot byen. Plutselig merket jeg en skjelving i grunnen under føttene mine. Sekundet etter hørte jeg et forferdelig brak, et slags «vvoumm», og braket kom fra byen. En gigantisk røyksøyle steg til værs og utfoldet seg som en paraply. Røyksøylen steg videre oppover og oppover, og hadde til slutt utfoldet seg i tre etasjer. Da sto røyken høyere enn Fløyen.

Odd Strand tenkte straks på sin far, som var ansatt hos Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane. Selskapet hadde sitt hovedkontor like foran Nykirken, tett ved Vågen. Odd la på sprang over Nygårdsbroen.

Stillheten

— Straks jeg passerte Florida, så jeg en endeløs rekke av biler som kom kjørende opp Nygårdsgaten og Lars Hilles gate. Det var personbiler, varebiler, busser, drosjer, lastebiler. Alle var overfylte med sårede, blødende og lemlestede mennesker. Ansikter var fordreid i smerte.

— Men det som nesten gjorde sterkest inntrykk på meg, var stillheten.

— Ikke en lyd.

— I krysset Strømgaten/Nygårdsgaten så jeg en propellhylse som hadde boret seg ned i steinsettingen. Strandgaten var full av takpanner, vinduskarmer og knust glass. Overalt var det fullstendig kaos.

Da Odd Strand kom frem til Fylkesbaatane, fikk han vite at faren var i god behold. Han hadde overtatt en lastebil og kjørte skadede og sårede til Haukeland sykehus.

Bildevisning

       KNUST: Mange hus ble rasert av eksplosjonen og brannene som fulgte.
KNUST: Mange hus ble rasert av eksplosjonen og brannene som fulgte.
Utlånt av Odd Strand / Bodoni forlag

Tyskerne trodde på sabotasje

Mistanken ble forsterket av at eksplosjonen skjedde like foran Bergenhus og Bradbenken, der både den tyske marinesjefen og den tyske havnesjefen hadde sine kontorer.

— Det ble satt i gang undersøkelser, og mange mennesker ble innkalt til forhør. Men til slutt kom både norske og tyske rapporter til samme konklusjon. Eksplosjonen skyldtes ikke sabotasje. Tvert om. Årsaken til katastrofen var en rekke feil og forsømmelser begått på tysk side, sier Odd Strand.

Men før dette ble endelig fastslått, var det mange nordmenn som måtte svare for hva de hadde foretatt seg i tiden før «Voorbode» gikk i luften. To av disse var skipsmekanikerne Lars Hamre og Lauritz Sletten, som Odd Strand omtaler i boken sin.

  1. april om morgenen kom de roende over Vågen fra Strandgate-siden. De gikk om bord i «Voorbode» for å utføre et bestilt reparasjonsoppdrag på maskinen. Maskinisten tok imot dem og viste dem under dekk. Like etter skrek maskinisten til dem at de måtte komme seg på land. Både Hamre og Sletten kom seg i sikkerhet før det smalt.

Selvantennelse

Øyenvitner som hadde sett Hamre og Sletten komme roende over Vågen og gå om bord i «Voorbode», gjorde at de ble arrestert og utsatt for lange forhør i jakten på mulige sabotører. Men de slapp ut etter tre uker. Firmaet hadde skriftlig dokumentasjon på reparasjonsoppdraget, utstedt på tysk av Seetransporthauptstelle og stilet til «Sletten und Jensen».

- Men hva var det da som fikk sprengstoffet om bord i «Voorbode» til å eksplodere?

— «Voorbode» var et dampskip hvor det ble fyrt med kull. Både norske og tyske myndigheter var til slutt enige om at eksplosjonene skyldtes selvantennelse i kullene. Men det var naturligvis umulig å gjennomføre nærmere tekniske undersøkelser for å finne årsaken. Av «Voorbode» var det ingen ting igjen. Skipet var sprengt i fillebiter. Skipsplater, maskindeler, kjettinger, biter av ankeret og propellen regnet ned over et stort område både i Bergen sentrum og langt utenfor byen.

Bildevisning

       FØR: Bildet er tatt tidligere under krigen og manipulert for å vise hvor «Voorbode» lå da den eksploderte. Også DS «Rogaland» er plassert inn i bildet, like foran «Voorbode». Illustrasjon: Tor Sponga
FØR: Bildet er tatt tidligere under krigen og manipulert for å vise hvor «Voorbode» lå da den eksploderte. Også DS «Rogaland» er plassert inn i bildet, like foran «Voorbode». Illustrasjon: Tor Sponga

Fra Oslo med dynamitt

Da «Voorbode» la til ved Festningskaien i Bergen, hadde den vært i Oslo og lastet dynamitt fra Grubernes Sprængstoffabrikker. Fra Oslo gikk skipet til Hurum. Der ble det tatt om bord dynamitt fra Norsk Sprængstoffindustri. Hele tiden ble det handlet i strid med gjeldende sikkerhetsbestemmelser.

— Hele ansvaret for ansvaret for katastrofen i Bergen ligger hos de tyske krigsmyndighetene. For det første var både sprengstoff, lunter og fenghetter stuet sammen i ett lasterom. Det var forbudt. For det andre var det forbudt for skip med så mye sprengstoff i lasten å gå til havn i en by.

- Hvordan hadde det seg at «Voorbode» kunne legge til ved Festningskaien?

— Det dreide seg om en militær transport. Det tyske marinekontoret i Oslo hadde forfalsket skipspapirene, slik at lasten fremsto som vanlig stykkgods. Og i Bergen var det bare skipspapirene, og ikke selve lasten, som ble kontrollert. Det er grunn til å tro at de tyske havnemyndighetene i Bergen ikke hadde anelse om hva lasten om bord i «Voorbode» egentlig besto av.

Bildevisning

       ETTER: To nasjonalskatter fikk takene revet av og murene knust: Uvurderlige Håkonshallen, som sto ferdig til Magnus Lagabøters bryllup i 1261, og Rosenkrantztårnet fra 1500-tallet. Eksplosjonen skapte en flodbølge som kastet skip på land.
ETTER: To nasjonalskatter fikk takene revet av og murene knust: Uvurderlige Håkonshallen, som sto ferdig til Magnus Lagabøters bryllup i 1261, og Rosenkrantztårnet fra 1500-tallet. Eksplosjonen skapte en flodbølge som kastet skip på land.

Tiltenkt Nord-Norge

— Hva var tyskerne sine planer med alt sprengstoffet i lasterommet på «Voorbode»?

— Ifølge skipets papirer var "Voorbode" på vei til Nord-Norge med lasten. Det antas at sprengstoffet ble sendt nordover som en del av tyskernes forberedelse på retrett fra Nord-Norge. Da det ble alvor, sprengte de jo i luften alt som sprenges kunne, sier Odd Strand.

Tre vitner forteller

Blødende fra hodet dro Valborg med seg datteren Elen-Marie (9) til Legevakten. Hun nektet å bli behandlet av tyske leger på Florida.

— Huset vårt sto her. Det er borte nå.

Elen-Marie (78) er tilbake der hun var 20. april 1944 klokken 08.39, da «Voorbode» gikk i luften.

En brun kontorkoloss skygger i dag for utsikten fra Nykirkesmauet til Vågen. Men det er ikke lange stykket ned til sjøen. «Voorbode» lå bare noen hundre meter unna, på andre siden av Vågen ved Festningskaien.

Elen-Marie og moren Valborg var alene hjemme i Nykirkesmauet 7.

Koppen forsvant. Deretter kom veggene mot meg. Jeg husker det som om det var i sakte film

Leiv Risan

— Min mor satt ved vinduet og sydde. Hun var sydame og livnærte seg på den måten under krigen. Da eksplosjonen kom, regnet glasset over henne. Jeg sto lenger bak i stuen og fikk bare en flenge i låret. Min mor ble svært skadet og holdt på å miste øyet, sier Paulsen.

Sakte film

Like ved og akkurat samtidig, i Strandgaten 94, satt 17-åringen Leiv Risan med morgenkaffen i hånden.

— Koppen forsvant. Deretter kom veggene mot meg. Jeg husker det som om det var i sakte film, sier Risan (86).

Eksplosjonen var så kraftig at seksåringen Sverre Namtvedt på Florvågøen ramlet ut av sengen.

— Vinduene på sydsiden knuste, alle som ett, forteller han.

De er tre av dem som fortsatt lever og husker den største eksplosjonsulykken i norsk historie.

Nå har de fortalt sin historie til bt.no.

Evakuert på lasteplan

Sammen klarte Valborg og Elen-Marie å ta seg opp til Klosteret. De ble tatt med på et tysk lasteplan fullt av sårede mennesker.

Mor og datter ble kjørt til Florida hvor tyskerne hadde tilgjengelig helsepersonell.

— Men min mor ville ikke bli behandlet av tyskerne. Hun blødde kraftig, men tok med meg og begynte å gå mot legevakten. Til slutt forbarmet en dame seg over oss, sier Paulsen.

Leiv Risans far, boktrykkeren Hilmar, satt i tysk fangenskap under nesten hele krigen. Mens han var borte, måtte de unge sønnene drive bedriften som best de kunne.

Bildevisning

       ULYKKESBÅTEN: Den tidligere hollandske fiskebåten «Voorbode» ble konfiskert av tyskerne under andre verdenskrig. Den gamle damperen, bygget i 1902, fraktet ikke sprengstoff på forskriftsmessig måte.
ULYKKESBÅTEN: Den tidligere hollandske fiskebåten «Voorbode» ble konfiskert av tyskerne under andre verdenskrig. Den gamle damperen, bygget i 1902, fraktet ikke sprengstoff på forskriftsmessig måte.

— Etter krigen snakket han aldri om det han opplevde, sier Risan, som i dag bor på Stord.

Sverre Namtvedt opplevde at en nær slektning ble skutt og drept like utenfor huset av en tysk soldat.

— Det var en forferdelig hendelse. Antakelig hørte han ikke at de ba ham stoppe. Den tyske soldaten ble senere forflyttet, sier Namtvedt.

Unik video

Bildene fra et rasert Bergen du ser i filmen over, er tatt opp dagen etter eksplosjonen. Hobbyfotograf Einar Nilsen dro fra Salhus til Bergen for å filme etter at han hadde hørt om smellet.

Nilsen gikk bort i 1953. Filmen har overlevd i familiens eie.

Den hat aldri før blitt vist for et større publikum.

widget-list