En av Kystvaktens oppgaver er å kontrollere om andre skip, blant annet nettopp fiskefartøyer, har papirene i orden. Denne kontrollen kan altså i enkelte tilfeller bli utført av kystvaktfartøyer som selv har et tvilsomt sertifikat.

De tre fartøyene «Lafjord», «Stålbas» og «Eigun» er alle innleid til Kystvakten fra private redere. For å bli klasset som fiskefartøy, er det påkrevd med registrering i Fiskeridirektoratets merkeregister. I tillegg må skipene faktisk operere aktivt som fiskefartøy. Verken «Lafjord», «Stålbas» eller «Eigun» oppfyller for tiden disse to kravene.

De er alle bygget som fiskefartøyer, og ser deretter ut. Gråmalingen og skipsnummeret forteller at de likevel ikke er vanlige snurpere eller trålere.

Mildere sikkerhetskrav

Fiskefartøyer omfattes ikke av Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS-reglementet). Dermed stilles det mildere krav til sikkerhetsutrustning om bord i de tre «fiskefartøyene» enn til resten av Kystvaktens flåte. Det er for eksempel ikke påbudt med sikkerhetsutstyr som nødgenerator og høyttaleranlegg for varsling av brannalarmer om bord i de tre kystvaktfartøyene. For fiskefartøyer stilles det også lavere krav til manøvreringsdyktighet enn for andre skip.

Sjøforsvaret har totalansvar for de øvrige kystvaktfartøyene og for samtlige marinefartøy. Ingen av disse fartøyene er sertifikatpliktige. Sjøforsvaret kan dessuten selv definere kravene til sikkerhetsoppfølging på sine skip, og fungerer også som både klasse— og tilsynsmyndighet om bord på disse fartøyene.

– Sjøforsvaret har den nødvendige kompetansen til dette, forklarer avdelingsdirektør Lasse Karlsen i Sjøfartsdirektoratet dette med.

– Sikkerhetsgraden på våre fartøyer er minst like høy som på sivile, poengterer kommandør Geir Kilhus, sjef for Forsvarets Logistikkorganisasjon, systemstyring for maritime kapasiteter.

Eiernes ansvar

Men om bord i de innleide, «sivile» kystvaktfartøyene har Sjøforsvaret utelukkende ansvar for at mannskapene følger HMS-reglementet, og for oppfølging av de militære installasjonene. Øvrige skipstekniske installasjoner har rederne ansvaret for.

– Sjøforsvaret stoler på at de sivile klassemyndighetene følger opp fartøyene, mens direktoratet og klassemyndighetene regner med at Sjøforsvaret gjør jobben, hevder en anonym kilde til BT.

I ingenmannsland

I praksis kan konsekvensen av dette bli at fartøyene havner i et slags ingenmannsland, uten at noen følger skipene tilstrekkelig opp. Fagfolk mener de tre fartøyene umiddelbart ville bli lagt til kai dersom klassingen ble vurdert ut fra driften og operasjonene skipene i virkeligheten utfører.

– Vi stoler på at rederne ivaretar sitt ansvar. Vi har ingen betenkeligheter med å operere «Stålbas», «Lafjord» og «Eigun». Den sivile materiellstandarden om bord i disse fartøyene er fullt ut tilfredsstillende, understreker kommandør Kilhus.

– Ikke unaturlig

– Hva hvis dere oppdager mangler?

– Da blir det et forhold mellom Sjøforsvaret som operatør og eieren av fartøyene.

Geir Kilhus reagerer ikke på at tre av kystvaktskipene seiler som fiskefartøy.

– Alle sivile fartøy må klassifiseres. Disse tre fartøyene hadde sertifikater som fiskefartøyer da vi leide dem. Det er derfor ikke unaturlig at de seiler videre som det i vår tjeneste, sier han.