— Den reduksjonen i klimautslipp som det er enighet om etter Kyoto-avtalen - var det fem prosent? – vil ikke ha noen som helst innvirkning på de klimaendringene vi har sett over flere tiår, sier forskningsdirektør Helge Drange ved Nansen-senteret i Bergen til Bergens Tidende.

— Fortsetter utviklingen som nå, er det sannsynlig at isen i Arktis vil ha forsvunnet om ca. 80 år. Det kan f. eks. få som konsekvens at torsken i Barentshavet trekker østover langs nordkysten av Sibir, og at nye arter, med lavere eller høyere verdi, trekker nordover langs norskekysten.

— Dette kan også ha betydning for artsmangfoldet i Arktis. Hvordan vil det gå f. eks. med hvalrossen?

Havet blir varmere

— Allerede nå foregår det en massiv smelting av isen på Grønland. Og havnivået vil stige, først og fremst på grunn av at havvannet utvider seg når temperaturen stiger. De siste 50 år har temperaturen i havet steget med gjennomsnittlig 0,3 grader for de 300 øverste meterne. Det høres lite ut, men i denne sammenhengen er det ganske mye.

Om enda er det ikke sikkert at Kyoto-avtalen, som nå skal godkjennes rundt omkring i de enkelte land, innebærer noen reduksjon i utslippene i det hele tatt. Kompromissene som ble inngått underveis, først i Bonn i juli og nå før helgen i den marokkanske ørkenbyen Marrakesh, kan ha redusert de 5 prosentene til 0.

USA øker

I tillegg kommer at verdens største forurenser, USA, ikke deltar i klimaforhandlingene. Og nettopp fra USA kom nå i helgen meldingen om at CO2-utslippene der økte med 3,1 prosent det siste året. USAs CO2-utslipp lå i 2000 hele14 prosent over utslippene i 1990, ifølge Los Angeles Times. Det forteller litt om hvilken formidabel oppgave verdens industriland står overfor hvis målet er virkelig å gripe inn og bremse, for ikke å snakke om å stoppe, oppvarmingen som følge av klimaendringer.

Kutt ut bilkjøring

— Dersom verdens land var blitt enige om reduksjoner som ville gitt merkbare utslag i klimautviklingen, måtte verden ha skåret ned sitt forbruk av energi til én tredjedel. Overført til hver enkelt av oss, ville det for eksempel bety at vi måtte kutte ut to tredjedeler av all bilkjøringen, sier Helge Drange.

Kyoto-avtalen, som alle verdens land, minus USA, nå samler seg om, foreskriver en reduksjon i utslipp av klimagasser på 5 prosent innen 2012, basert på utslippene i 1990. Enigheten i Marrakesh før helgen blir feiret som en triumf. Helge Dranges og andre klimaforskeres malurt i dette begeret, er at det kreves en reduksjon på 60 til 70 prosent hvis det skal ha noen virkning som monner.

Bedre enn ingenting

— Likevel er det prisverdig at Kyoto-avtalen er kommet i stand. Selvsagt er det bedre at verdens land forhandler om å redusere utslippene av klimagasser, enn å ignorere problemet.

Begynner vi å sette i verk tiltak nå, kan det spare oss for å enda mer drastiske aksjoner om vi venter noen tiår, understreker Helge Drange.