En undersøkelse foretatt av Bergensklinikkene i samarbeid med Akan Norge, viser at svært mange kvinner føler seg ubekvemme med drikkepresset i et mannsdominert jobbmiljø, men føler at de ikke kan trekke seg unna festingen.

– Da frykter de at de blir ekskludert og mister sjansen til å avansere, sier Kristin Buvik fra Akan kompetansesenter.

En av fire

Dette er den første store undersøkelsen som er gjennomført om bruk av rusmidler på norske arbeidsplasser.

De fleste av bedriftene som har vært med på undersøkelsen, er kommunale eller statlige foretak. Bare 13 prosent av bedriftene er private, men det er likevel der det festes mest i jobbsammenheng.

Undersøkelsen er basert på et spørreskjema utfylt av 6300 arbeidstakere av begge kjønn og 16 dybdeintervjuer med kvinnelige ledere i 13 større, norske bedrifter. En av fire mener at det drikkes for mye i jobbsammenheng, og en av åtte har vært utsatt for drikkepress.

Særlig kvinner i ledergrupper sier at drikkekulturen blant menn i lederposisjoner er vanskelig å takle. Mange av dem føler ubehag, men har utviklet sine egne kreative «overlevelsesstrategier» for å henge med.

Snerpete og sær

– I mange ledergrupperinger der menn er dominerende, synes det strengt tatt å være bare to unnskyldninger du kan bruke hvis du vil unngå å drikke alkohol, sier forskningssjef Arvid Skutle ved Bergensklinikkene.

  • Du er gravid.
  • Du kjører bil.

– Hvis du ikke er i noen av disse kategoriene, blir du gjerne oppfattet som snerpete og sær hvis du sier nei til alkohol. Kvinner vet at det er slik, og foretar seg ulike krumspring for å begrense drikkingen, for eksempel ved å helle vodkaen i nærmeste blomsterpotte. Men få tør å si fra. De gjør heller gode miner til slett spill, fordi de frykter å bli utestengt fra det gode selskap hvis de ikke følger de uskrevne spillereglene. For drikking blir oppfattet som et viktig ledd i sosialisering og relasjonsbygging, sier han.

Risikofylt forbruk

– Det er et tydelig trekk at alkohol blir sett på som positivt i forbindelse med sosiale sammenhenger på jobben. Arbeidstiden er vanligvis en alkoholfri sone, men grensene for hva som er arbeid og hva som er fritid, kan være vanskelig å definere, sier Kristin Buvik.

– Kvinner føler mer enn menn at de må oppføre seg som gode rollemodeller. De vil ikke fremstå som beruset, men samtidig vil de ikke stikke seg ut fra gjengen. Det er en vanskelig balansegang for mange, sier hun.

På toppledernivå er det betydelig mer stress og helseplager blant kvinner enn blant menn, men dette henger ikke sammen med alkoholbruken. Stress på hjemmebane ser ikke ut til å øke alkoholbruken blant kvinner. Å være dobbeltarbeidende med omsorgsoppgaver i hjemmet, viser seg tvert imot å ha en modererende effekt på alkoholbruken i jobbsammenheng.

Hjemmestress forebygger

Mange av kvinnene hadde behov for debrifing etter jobb. Et glass vin eller to sammen med kolleger, var ikke uvanlig. Slike «gråsoner» kan fort utvikle seg til et risikofylt forbruk, mener forskerne. Men det kan også tenkes at ansatte med et høyt alkoholforbruk oftere søker seg til slike situasjoner, og sjeldnere lar en slik anledning gå fra seg.

Rapporten viser at kvinner i ledende posisjoner har et høyere alkoholforbruk enn andre kvinner, men likevel ikke så høyt som mannlige leder.

12 prosent av mennene og åtte prosent av kvinnene har et risikofylt alkoholforbruk. De fleste av dem er i 20-årene.