HILDE HEIAN hilde.heian@bt.no

— Kvinnekroppen skal ikke lenger se ut som om vi har fått barn. I stedet er det den maskuliniserte kroppen som er målet. Madonna har i løpet av 90-tallet bygd seg opp en virkelig muskuløs kropp. Hun er et godt eksempel på den nye trenden som nå gjelder som ideal for kvinnekroppen, sier Grethe Halvorsen til Bergens Tidende.

Sosiologistudenten ved Universitetet i Bergen leverte nylig hovedoppgaven «Slank, stram, tjukk og stor.» Den handler om hvordan kropp og slanking er blitt omtalt i norske kvinneukeblader i årene 1988 og 1998.

Halvorsen har tatt utgangspunkt i slankeoppslag fra to årganger av KK og Norsk Ukeblad. Og utviklingen som har skjedd i løpet av dette tiåret, er påtagelig.

Muskler er in – I 1988 er det ordene slank, smal og slank linje som blir brukt for å beskrive kvinnekroppen positivt. I 1998 benyttes foruten slank, begrepene sterk, muskuløs, fast, stram og smale hofter når den ideelle kvinnekroppen skal skildres. Nå er det ikke nok å være slank, kvinnen skal også ha synlige muskler og være veltrent. Ord som stram og muskuløs har vi ikke tidligere assosiert med kvinnekroppen, dette minner mer om en beskrivelse av en mannskropp. Det har skjedd en endring i løpet av de siste ti årene, en maskulinisering, presiserer Grethe Halvorsen.

Mens kvinnene i ukebladverdenen i 1988 skulle spise lite, jogge, gå tur, svømme og sykle, handlet slanketipsene om ananaskur og biffkur og hvordan komme inn i bikinien.

Ti år senere er ukebladtemaet livsstil. Kvinner kan spise mye, bare maten er sunn og du skal også leve slankt. Matvanene skal legges om permanent. Kroppen skal trenes og bygges opp på en måte som vanligvis foregår i treningsstudio.

Ut av kjøkkenet – Jeg tolker denne forandringen som at det handler om kvinnens inntreden på mannens arena. Kvinners løsrivelse fra kjøkkenbenken og inn i arbeidslivet. Vi skal skjule omsorgsarbeidet som kvinnekroppen faktisk er laget for. I stedet skal kroppene våre se ut som mennenes, sier Halvorsen.

Verdens helseorganisasjon har utropt kampen mot overvekt som den viktigste kampen for bedret folkehelse. Og studier viser at nordmenn generelt blir fetere.

Men selv om det er flere overvektige menn enn kvinner, er det likevel flest kvinner som anser seg som tjukke. Til enhver tid er det også flere kvinner enn menn som slanker seg. Og hele 56 prosent av jentene i den videregående skolen mener at de veier for mye.

Big business – Det er en god del kommersielle aktører som tjener på at kroppsidealet er slik det er, konstaterer Grethe Halvorsen.

Grete Roede-kjeden og Cambridgekuren omsetter årlig hver for 30 millioner kroner. Ukebladenes idealer for kvinnekroppen dreier seg også om big business.

Halvorsen mener at det er to rådende kroppsidealer for kvinner nå. Det ene er det ekstremt syltynne som Ally McBeal-stjernene, Friends-jentene og Posh-Spice representerer. Dessuten den muskuløse kroppen som artisten Madonna er en foregangskvinne for.

Slank og lykkelig – Ukebladene knytter kropp til følelser. Blir du slank, blir du også glad og lykkelig. Historier i ukebladene forteller om hvordan overvektige, tjukke kvinner har følt seg sperret inne i sin egen kropp og ikke har ønsket å gå ut. Etter å ha slanket seg, er de derimot blitt utadvendte og vil møte mennesker. Den slanke, stramme kvinnen er den som lykkes i arbeidslivet. Hun er serviceinnstilt, imøtekommende og bygger nettverk. Ukebladene gir inntrykk av at overvektige er mislykkede, også følelsesmessig. Dessuten blir det fokusert på at man som overvektig er mer disponert for sykdom og død, forteller Halvorsen.

Den 27 år gamle hovedfagsstudenten fra Molde trener selv regelmessig. Men Grethe Halvorsen legger ikke skjul på at hun er kritisk til ukebladenes fremstilling av hvordan vi kvinner bør se ut for å ha et fullverdig liv. Og hun synes det er provoserende.

– Utgangspunktet for hovedoppgaven min var en studie jeg gjorde på oppdrag for Helsekameratene ved Senter for samfunnsforskning her ved Universitetet i Bergen. Jeg gikk gjennom en rekke ukeblader fra 1958 og frem til i dag. Selv om kroppsvekt også var ukebladtema i 1958, økte stoffmengden på dette feltet svært mye på 80-tallet. Fra 1968 fant jeg et oppslag som advarte mot at kvinner som drev med friidrett fikk så guttete kropper. Det sier litt om hvordan kvinneidealet har forandret seg, understreker Halvorsen.

Fiksert på kropp – Nå er det en utrolig fiksering på hvordan vi kvinner skal se ut. Det må være veldig vanskelig å være ungdom i dag. Generelt er det et altfor stort fokus på kroppsidealer. Vi blir stadig fortalt at vi kan forme kroppene våre slik vi vil, men samtidig er det svært klare kriterier for hvordan kvinner skal se ut. Nylig hørte jeg om en mor som ga sin ti år gamle datter Nutrilett. Og en student i sosialantropologi fant ut at i Frankrike får alle kvinner som har født to barn dekket kosmetiske mageoperasjoner av det offentlige, forteller Halvorsen.