Saken har skapt hodebry i Helsedepartementet, som aldri tidligere har fått en lignende sak på bordet.

Mannen kom til Rikshospitalet i vår for å levere en sædprøve. Han hadde kreft, og før behandling var han og samboeren enige om at det var tryggest å lagre en prøve for at de kunne få barn i framtiden. Samboeren døde uventet dagen etter.

Kort etter fikk kvinnen vite at sykehusets praksis er at prøven ødelegges når giveren dør.

– Neste dag kom kvinnen opp og var helt fortvilet. Hun spurte om vi kunne beholde prøven en stund til. Jeg snakket med henne og forsto at hun var i en forferdelig situasjon, så jeg sa det var greit, sier overlege Tom Tanbo ved seksjon for barnløshet og assistert befruktning på Rikshospitalet til TV 2.

Noen måneder senere får kvinnen beskjed om prøven vil bli ødelagt Hun skriver i fortvilelse brev til Helsedepartementet der hun ber om hjelp.

– Så er det slik at det er et rettstomt rom, i og med at det ikke er regulert hva som skal skje med sæd fra avdøde personer, sier avtroppende helse— og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen (H).

Det er bioteknologiloven som regulerer når en kvinne kan bli kunstig befruktet. Når mannen er død som i dette tilfellet, sier loven at prøven ikke kan brukes. Rikshospitalet vil heller ikke levere ut prøven slik at kvinnen kan bli befruktet utenlands.