— Det hadde vært kjekt med nattåpne butikker, men jeg tror ikke det er behov for det, sier student Beate Rognes (23) som er på handletur klokken 22 i Rema 1000-butikken i Vestre Torggate i Bergen sentrum.

Alle BT treffer i sentrumsbutikken en time før stengetid er studenter, både kunder og ansatte. Heller ikke Øystein Kristiansen (23) trenger nattåpne butikker.

— Nei, egentlig ikke. Det er åpent sent nok. Du har alltids bensinstasjonene hvis du skulle ha behov for ting etter at butikkene er stengt, mener han.

De store matvarekjedene har da også lagt tanken om døgnåpne dagligvarebutikker på is. Kundegrunnlaget og omsetningspotensialet er altfor lite og personalkostnadene for høye, er begrunnelsen.

— Vi har ikke registrert noe utstrakt ønske hos kundene for nattåpent, sier regiondirektør Helge Bjørn Pettersen i Rema 1000.

Det samme melder Coop og NorgesGruppen, sistnevnte med Meny, Kiwi, Spar, Joker og Ultra-kjedene under sine vinger.

Fritt frem

Da den gamle åpningstidsloven opphørte 1. april i fjor, forsvant også de formelle hindringene for døgnåpne butikker. Helligdagslovgivningen forbyr riktignok dagligvarebutikker å holde åpent søndager. Unntaket er butikker med mindre areal enn 100 kvadratmeter, altså den berømte Brustadbua.

Rema 1000-sjef Pettersen klager ikke over forbudet mot søndagsåpent.

— Hos oss har vi et slagord som sier «vi har åpent til klokken ti, unntatt søndag - da tar vi fri!».

At dagligvarekjedene dropper nattåpent, overrasker ikke Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH).

— Dette reguleres jo av markedet. Butikkene holder åpent når kundene ønsker det, sier informasjonssjef Jarle Hammerstad.

— Men vi merker helt klart økende interesse for å handle mat om kvelden, legger han til.

Slipper alt kavet

Det gjør også Rema 1000-kjøpmann Thor-Vidar Nilsen i Vestre Torggate i Bergen sentrum. Han strekker åpningstiden til klokken 23 på hverdager, en time lenger enn det som nå er vanlig hos det store flertallet av Rema 1000-butikker i Hordaland og Sogn og Fjordane.

— Vi har utelukkende positive erfaringer. Mange kunder synes det er flott å slippe kavet og trengselen med unger på slep om ettermiddagene, sier han.

Kjøpmann Nilsen har ikke tall som viser om det faktisk har vært lønnsomt å utvide åpningstiden fra klokken 21 til 23. Men når konkurrentene et par steinkast unna har valgt samme strategi, er det bare å henge med på karusellen, mener han. I nabolaget Vaskerelven har både Oy! og Kiwi åpent like lenge om kvelden.

De ansattes velferd

Bjørnar Monge (24) går rundt med en genser som reklamerer for at butikken han arbeider i, har åpent helt til elleve om kvelden. Han er egentlig student, men med lengre åpningstider er det blitt fulltidsjobb.

Nattjobbing er han skeptisk til:

— Nei, da måtte i så fall lønnen stått i forhold, sier Bjørnar Monge.

Sjefen hans, Thor-Vidar Nilsen, anser det også som uaktuelt i aller nærmeste fremtid.

— Men jeg utelukker ikke at det kommer. Ting skjer veldig fort i denne bransjen nå, sier Nilsen.

Akkurat det bekymrer de butikkansattes fagorganisasjon Handel og Kontor.

— Vi var iherdige motstandere av liberaliseringen av åpningstidene, og advarte mot den utviklingen vi nå ser, sier 2. nestleder Stein Kristiansen.

— Hva er problemet?

— Det handler om velferden til de ansatte, om deres rett til et sosialt liv og kollektiv fritid der de kan delta på linje med andre innbyggere i vanlige aktiviteter på ettermiddags- og kveldstid, sier Kristiansen.

Han mener dessuten at enkelte lever i den villfarelse at butikkenes inntjening og folks kjøpekraft øker proporsjonalt med åpningstidene i varehandelen.

Da mor var hjemme...

I Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon fnyser man av Handel og Kontors argumentasjon.

— Den henger ikke på greip og er tilpasset en tid da mor var hjemmeværende. Handel og Kontor har ikke tatt innover seg familie- og handlemønsteret anno 2004 har annerledes enn på 1950-tallet. De overser også at mange personer faktisk ønsker å arbeide om kvelden, sier informasjonssjef Jarle Hammerstad.

Ved vårens tariffoppgjør gikk HSH til angrep på de varehandelansattes tillegg for ubekvem arbeidstid, det vil si etter klokken 17. Men Handel og Kontor klarte å beholde retten til kompensasjon for kveldsarbeid også etter årets oppgjør.

— Vi er forberedt på at vi må slåss for å beholde tillegget. Forholdene innen dagligvarehandelen kan fort komme til å galoppere galt av sted, sier 2. nestleder Stein Kristiansen.

Etikk og butikk

Han peker på tyske Lidls innpass i Norge og den franske ekstremlavpriskjeden Carrefour som også snuser på det kjøpesterke norske dagligvaremarkedet.

Rema 1000-sjef Helge Bjørn Pettersen er ikke enig med interesseorganisasjonen HSH som vil fjerne tillegget for kveldsarbeid.

— Min personlige oppfatning er at de ansatte fortjener dette tillegget, sier han.

For informasjonsdirektør Bjørn Kløvstad i Coop har lengre åpningstider en etisk side.

— Det handler grunnleggende sett om hvilket samfunn vi ønsker oss. For oss i Coop er det nærliggende å stille spørsmål om vi ønsker å drive rovdrift på ansatte, eller å utnytte ung arbeidskraft, sier Kløvstad. Han sier Coops økonomiske erfaringer med utvidete åpningstider både morgen og kveld er blandet.

Inntrykket er det samme i NorgesGruppen.

— Noen steder har omsetningen ikke gitt grunnlag for å forsvare langåpent. Det er likevel opp til den enkelte kjøpmann å avgjøre om de vil holde det gående til sent på kveld av hensyn til den lokale konkurransesituasjonen, sier samfunnskontakt Per Roskifte.

<b>KVELDSKJØR:</b> Student og Rema 1000-medarbeider Bjørnar Monge (24) klager ikke over arbeidstid til klokken 23, men nattjobbing er han skeptisk til.
Ørjan Deisz