Det er hovedkonklusjonene etter at forskningsminister Tora Aasland i går la frem en statusrapport om Kvalitetsreformen.

– Så langt virker det som om studenter og ansatte har fått bedre vilkår for å lære kunnskap. Nå når strukturen er på plass, må vi konsentrere oss om selve innholdet, sier Aasland.

Kvalitetsreformen er en av de største omleggingene av høyere norsk utdannelse, og forkortet blant annet studieløpene med opptil flere år.

Skippertaksfarvel

I en lunsjkrok ved Universitetet i Bergen er ikke mastergradsstudentene i historie sikre på hvor nyttig reformen har vært.

– Jeg har opplevd den som både òg. Strengere tidsfrister kan hjelpe studenter å bli ferdige. Samtidig gir ikke flere tidsfrister nødvendigvis bedre kvalitet på studiene, sier Tore Rørtveit.

Kvalitetsreformen fikk mange følger for både studenter og ansatte ved landets forskningsinstitusjoner. Obligatoriske seminarer ble innført på løpende bånd, og tallkarakterer på desimalnivå ble erstattet av fem bokstaver.

Og mens det før gikk vinter og vår i syv år før utdannelsen var ferdig, er mastergraden nå normert til fem år.

– Arbeidskravene er endret. Før kunne du arbeide mer i skippertak. Det kan du fremdeles, men det blir flere små skippertak når oppgaver må leveres inn, sier Kristian Osland, også han masterstudent.

Forskning taper

De som ville, kunne før satse på nilesing den siste måneden før eksamen. Nå gjør flere krav gjennom semesteret at disse studentene ikke klarer seg, tror masterstudentene på UiB.

– Du må gjøre mer nå for å henge med. De som ikke studerer blir luket ut, mener Harald Stokkedal Bokn.

Forskeren er den største reformtaperen, ifølge stortingsmeldingen som forsknings— og høyere utdanningsminister Aasland la frem.

– Den økte oppmerksomheten som studentene har fått, har gått ut over forskernes tid til å drive forskning. Dette er et av punktene vi vil se på, sier Aasland.

Et annet sårt punkt er finansieringsmodellen institusjonene får penger etter. Forskernes vitenskapelige produksjon bestemmer hvor mye penger de skal få. Når en forsker får publisert en artikkel, er blant annet pengene justert etter hvor vel ansett tidsskriftet er.

– Vi ser at det ikke bare handler om volumet av forskningen. Finansieringsmodellen kan være urettferdig, og dette er noe av det vi vil vurdere, sier Aasland.

Enklere for ferskingene

– Vi må ha et kritisk blikk på de delene av reformen som ikke fungerer. Det var bred politisk enighet om å innføre den, og målet er at det skal fortsette, sier forsknings- og høyere utdanningsministeren.

Tidligere evalueringer av reformen har vist at studenter ikke jobber mindre utenom studiene. Dermed er ministerens mål om heltidsstudenten fremdeles utenfor rekkevidde.

Studentene ved Universitetet mener å vite hvorfor.

– Vi har jo ikke fått mer penger i studiestøtte. Når vi fikk 6000 kroner før, og kanskje tjente 3000 kroner utenom i måneden, er det hardt å kutte ned på ekstrainntekten, sier Øystein Røstum.

Men noe er blitt bedre etter reformen, synes de.

– Fordi oppfølgingen er bedre, er det enklere å henge med, mener Røstum.

– Ja, starten er blitt mykere for de nye studentene. Færre faller gjennom, sier Tore Rørtveit.

Valde, Vegar