I går la Statistisk sentralbyrå (SSB) frem 2006-tallene, og de viser at de norske klimagassutslippene sank med 0,8 prosent i forhold til året før.

Det er andre år på rad at Norge reduserer utslippene, men nedgangen er langt unna det som trengs i Kyotoperioden 2008-2012.

FN vil trolig tildele Norge en utslippskvote på rundt 251 millioner tonn CO2 for Kyotoperioden som innledes neste år.

Kvoter for milliarder

— Regjeringens fremskriving av de norske utslippene tyder på at Norge må redusere utslippene med ni millioner tonn hvert av årene i Kyotoperioden, melder SSB. Da er ikke utslippene fra gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad tatt med i regnestykket.

For å innfri de internasjonale forpliktelsene, kan Norge og andre land bruke de såkalte Kyoto-mekanismene. Disse omfatter de kontroversielle kvotekjøpene, eller finansiering av utslippsreduksjoner i utviklingsland, også kalt den grønne utviklingsmekanismen.

Hvis Norge ikke makter de nødvendige kuttene innenlands, kan det bli nødvendig med kvotekjøp på rundt 45 millioner tonn i Kyoto-perioden, ifølge SSB.

Med dagens kvotepris vil prislappen bli mellom fire og fem milliarder kroner, men det er ventet at kvoteprisen vil øke i årene fremover.

Veitrafikken øker

Utslippene fra industrien og petroleumsvirksomheten går ned. Ifølge SSB skyldes det en kombinasjon av miljøtiltak og lavere aktivitetsnivå.

Veitrafikkens bidrag til de norske drivhusgassutslippene øker. Det skyldes trafikkvekst. 2006 var ellers det første året der salget av diesel til veitrafikk var større enn bensinsalget her i landet, selv om industriens andel fortsatt er størst.

Før sommeren skal regjeringen legge frem sektorvise klimahandlingsplaner.

— Klimameldingen fra regjeringen må inneholde tiltak som reduserer veitrafikken, sier Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund.

— Det vil gi store positive effekter på mange områder, også på helse og luftforurensning. Tilskuddene til kollektivtrafikken i de store byene må også økes, mener Haltbrekken.