Å finne penger til nye prosjekter eller tilbud er vanskelig for en regjering, men å kutte i støtten til noen som allerede er inne på statsbudsjettet kan være en like krevende øvelse, selv for en regjering med rent flertall.

I flere år har regjeringen ønsket å bruke mindre penger på organisasjonen Studiesenteret.no. Organisasjonen eies av kommuner i Troms, Finmark og Sverige og skal legge til rette for studier på høyere nivå ute i distriktene. Siden 2008 har studiesenteret.no fått utbetalt ti millioner kroner i statsstøtte. Allerede i 2010 mente det SV-styrte Kunnskapsdepartementet at støtten burde halveres.

Men da SV-politikerne fikk statsbudsjettet til Stortinget, vedtok de sammen med sine kolleger i Sp og Ap å opprettholde støtten. Siden har det vært en årlig begivenhet.

Kan ikke saken

For statsbudsjettet i 2013 gikk en lengre enn noen gang før. Da ville Kristin Halvorsen og hennes departement fjerne hele tilskuddet. Begrunnelsen var klinkende klar:

«Departementet kan ikkje sjå at tenestetilbodet frå Studiesenteret.no har medverka til utvikling av fagleg innhald i utdanningar».

Under budsjettbehandlingen gikk det imidlertid som det alltid har gått. De rødgrønne i kirke-, utdannings— og forskningskomiteen fant nok en gang to friske millioner.

PROTESTTOG MOT STORTINGET: Tidligere Venstre-statsråd Lars Sponheim påpeker at det er en vanskelig øvelse å kutte i bevilgninger i statsbudsjettet.

Komitémedlem Heidi Sørensen (SV) peker på at dette var første gang hun var med å vedta snuoperasjonen. Hun ber BT ringe Kunnskapsdepartementet for å få mer informasjon om saken.

— Men vi ringer deg fordi departementet i en årrekke har foreslått å kutte i støtten, mens dere snur det i behandlingen av budsjettet?

— Denne gangen gjorde vi det fordi det skulle foretas en gjennomgang av denne støtten, og den regner vi med gjøres til statsbudsjettet neste år. Derfor bestemte vi oss for å gi en midlertidig støtte, svarer Sørensen. Mer vil ikke politikeren si om saken. Hun peker på at hun ikke kan nok om bakgrunnen og forhistorien.

- Hvorfor bevilger du to millioner kroner til et formål når du ikke kan noe om det?

— Jeg var med på den merknaden. Har du flere spørsmål så får du ringe departementet.

Fra Kunnskapsdepartementet får BT opplyst bakgrunnen til kuttforslaget. De mener slike studieopplegg og nettbaserte tilbud bør være en integrert del ved høyskoler og universiteter, og at institusjonene må ta seg av finansieringen selv.

- Møtes av pressgrupper

At det er krevende å få gjennom kutt erindrer tidligere finansminister Per-Kristian Foss (H) godt.

De fleste i Norge er organisert på en eller annen måte, kanskje bortsett fra grupper som barnevernsklienter

— Når pengene først er bevilget og kommet inn én gang er det krevende å endre. Det er utrolig vanskelig å redusere noe som er etablert, særlig når enkeltpersoner, institusjoner eller organisasjoner er blitt avhengige av midlene.

- Hvorfor?

— De som utsettes for kutt mobiliserer gjennom pressgrupper. De fleste i Norge er organisert på en eller annen måte, kanskje bortsett fra grupper som barnevernsklienter. Er man organisert, mobiliseres det via nettverk og gjennom direkte kontakt for å protestere, sier Foss, som gir et eksempel fra sin tid som statsråd:

— I 2003–2004 forsøkte vi å kutte noe på frikort på medisiner, fordi antallet som fikk frikort nærmet seg en million. Da kommer ordningen folk med god råd til gode. Vi forsøkte derfor å øke beløpsgrensen for å redusere antall mottakere. Det viste seg umulig.

Men det er også andre mekanismer som gjør kutt vanskelig, mener Foss.

— Departementene selv er forsvarer for enhver støtteordning på sitt fagfelt. I Norge er det mange små departementer uten noe sektorovergripende ansvar. Det betyr at landbruks- og fiskeridepartementene forsvarer sitt eget fagområde, uten at bevilgningene må avveies mot behovet på andre fagområder.

- Protesttog

Tidligere Venstre-statsråd Lars Sponheim er også klar på hvor tøft det er å kutte i statsbudsjettet.

— Det er vanskelig i flere faser. Første fasen pågår internt i regjeringen. Da sitter hver statsråd med hvert sitt departement og forsvarer postene sine. Det gjør man vel vitende om at bak hver av de postene står det sterke og taleføre interesser som vil gjøre livet vanskelig for deg når kuttene kommer, sier Sponheim.

Han viser til den såkalte «fireprosentsøvelsen» de gjennomfører i budsjettkonferansene.

— Alle departement må komme med en liste som vise hvilke fire prosent av postene dine som man kan kutte dersom man er nødt. Da må man vise frem ting man helst ikke vil kutte, men som likevel er minst viktige.

I møtet med finansministeren på budsjettkonferansen må statsrådene deretter gjendrive disse fire prosentene.

— Det er en voldsomt krevende øvelse.

Fase to er når regjeringen endelig har bestemt seg for å kutte på deler av budsjettet.

— I oktober blir dette kjent, og da begynner engasjementet. Da ser man folk i protesttog mot Stortinget.