Guttene har sagt farvel til Persbråten videregående skole i Oslo, men har ikke et vitnemål som gir dem studiekompetanse før norsk eksamen er unnagjort med ståkarakter. Nicolay Grundt og Theo Sole Wintermark fikk det ikke til på eksamen:

– Jeg synes eksamenen var uvant. Det var ikke en oppgavetype jeg hadde forberedt meg på, sier Grundt.

– Men det jeg synes er mest overraskende, er at så mange strøk i matematikk. Mange opplever det som veldig urettferdig.

Den foreløpige eksamensstatistikken viser at 20,4 prosent av elevene strøk i den minst krevende matematikken, samfunnsfag matematikk S1, 28 prosent oppnådde karakteren 2.

Prøvekaniner

Grundt og Wintermark kjenner flere som strøk til eksamen i samfunnsfagmatematikk. De forteller at flere av disse hadde ikke fått noe signal om at de lå dårlig an gjennom skoleåret.

Mange av elevene tar det tungt og synes at de har vært prøvekaniner for den nye læreplanen gjennom tre år i tillegg til at de har testet ut nye eksamensformer.

Stryk på førstegangsvitnemålet kan stenge porten til flere utdanninger og skape problemer når de skal konkurrere om studieplasser med elever fra andre kull.

Artikkelen fortsetter under grafikken...

Som i fjor Også assisterende rektor ved Persbråten videregående skole, Astrid Slørdahl Hjort, tar den foreløpige karakterstatistikken til etterretning. Skolens egne resultater skiller seg ikke stort fra fjorårets: – Eksamensoppgavene i Kunnskapsløftet krever større refleksjon i alle fag fordi elevene kan benytte alle hjelpemidler. Da må man kreve mer enn ved tidligere eksamensformer. Utdanningsdirektoratet vil evaluere disse resultatene grundig.

Det er første gang Utdanningsdirektoratet presenterer den foreløpige karakterstatistikken så kort tid etter sensuren.

Årsaken er at resultatene kan hentes ut av det nye elektronsike systemet for gjennomføring av eksamen. Karaktersnittet og fordelingen på nasjonalt nivå er omtrent som i fjor både i grunnskolen og videregående opplæring.

Det er imidlertid ikke mulig å sammenligne tallene for videregående skole direkte med fjorårets resultat på grunn av at eksamenskullet 2009 er det første som har fulgt læreplanene Kunnskapsløftet i tre år.

Granske Hege Nilsen, fungerende direktør i Utdanningsdirektoratet, sier at hun synes det er for tidlig å trekke bastante slutninger av den foreløpige karakterstatistikken.

– Samfunnsfagsmatematikken har et lavt snitt og en høy strykprosent og vi går grundig inn i disse resultatene for å se om det kan skyldes at oppgavene har vært vanskelige. Utdanningsdirektoratet vurderer karakterstatistikken sammen annen informasjon, for eksempel fra sensuren og evaluering av utvalgte eksamener. Vi skal ha en særskilt vurdering av realfageksamene både i grunnskolen og videregående skole. Vi må regne med at det tid før læreplanene har satt seg.

Nilsen er ikke enig i at årets eksamenskandidater har vært prøvekaniner for den nye læreplanen og at utfallet av de nye eksamensordningene kan falle urettferdig ut for noen elever.

– Vi har drevet svært god opplæring av sensorene. Det har vært gitt eksempeloppgaver i forkant slik at elevene har gjort seg kjent med oppgavetypene. Vi vil også evaluere hvordan elevene, lærerne og sensorene har opplevd eksamen.

Kaos I dag er det den aller siste dagen Håvard Vederhus er leder i Elevorganisasjonen. I de sto siste årene har han arbeidet mye med vurderingspraksis i norsk skole.

– Stor sprik mellom standpunkt og eksamenskarakter vitner om at det er kaos og forvirring i forhold til vurdering i Kunnskapsløftet. Jeg frykter at det er blitt krevende for lærerne å forstå hva man må gjennom av pensum. .

Hva synes du om realfagnivået blant norske elever? Si din mening.