• Vi har bygget inn muligheter her som aldri ville vært aktuelle i et anlegg bygget for kommersiell drift.

Gassnovas administrerende direktør, Tore Amundsen, medgir at Teknologisenter Mongstad (TCM) kunne vært bygget billigere.

Da Stortinget første gang behandlet etableringen av Testsenteret på Mongstad i 2007, var investeringskostnadenes «foreløpige, svært grove anslag» på 1,2 milliarder kroner. De årlige driftskostnader ble anslått til rundt 100 millioner kroner.

Vi har bygget inn muligheter her som aldri ville vært aktuelle i et anlegg bygget for kommersiell drift. Poenget er å få prøvd ut ulike løsninger i stor skala

Da investeringsbeslutningen ble vedtatt av Stortinget i 2009, var kostnadene anslått til 4,2 milliarder kroner. Ved åpningen av TCM i fjor, hadde samlet investering kommer opp i 5,9 milliarder kroner. Og i år koster det 370 millioner kroner å drifte Teknologisenter Mongstad (TCM) hvor det testes ut to ulike renseteknologier.

Risikoprosjekt

Tore Amundsen sier at byggingen av TCM ble vurdert å være et investeringsprosjekt med høy risiko.

HØYE MÅL: Teknologisenteret på Mongstad er første steget på vei mot regjeringens og statsminister Jens Stoltenbergs månelanding. Målet er å bygge et komplett renseanlegg for klimagassen CO2.
TOR HØVIK

— Kritiske røster mener at det TCM er bygget med dyre og eksklusive løsninger. Kunne TCM vært bygget billigere?

— Ja, sett i ettertid kunne det nok ha vært gjort noe billigere, men samtidig har vi bygget et anlegg som skal kunne drives i mange år. Infrastrukturen og hjelpesystemene som står for mellom 2/3 og 3/4 av investeringskostnadene er bygget for 20 års levetid, sier Amundsen.

På Mongstad testes nå renseteknologi av de to konkurrentene Aker Clean Carbon og Alstom. Testingen overvåkes nøye.

En verdifull boks

Ved en hvit bilhenger, lirket på plass mellom rørgatene, står kjemiprofessor Claus Nielsen fra Universitetet i Oslo med hjelm og vernebriller. Inne i kapellet på hengeren står en anonym, grå boks. Den koster fem millioner kroner.

— Dette instrumentet er det mest følsomme som tenkes kan for måling av gasskonsentrasjoner. Her måler vi i milliarddeler, sier professoren. Formålet er å vite helt nøyaktig hva som kommer ut av pipen når CO2-fangsten er unnagjort.

TCM-ledelsen mener det er dette som gjør testsenteret attraktivt for alle de som prøver å knekke CO2-fangstkoden rundt om i verden: Testanlegget er stappet fullt med måleinstrumenter, over 4000 i tallet. Og testene kan kjøres under en rekke forhold: De kan hente eksos både fra raffineriet på Mongstad, som inneholder 13 prosent CO2, og fra kraftvarmeverket på nabotomten, som har en langt lavere CO2-konsentrasjon – 3,5 prosent. CO2-innholdet i eksosen kan tilpasses behovet til teknikkene som skal prøves ut.

— Vi har bygget inn muligheter her som aldri ville vært aktuelle i et anlegg bygget for kommersiell drift. Poenget er å få prøvd ut ulike løsninger i stor skala, sier forretningsutviklingssjef Olav Falk-Pedersen.

Tror ikke anlegget må rives

Sintef i Trondheim har vært bekymret for etterbruk av anlegget. Partnerne har inngått en avtale som gjelder for fem år. Hva som skjer etter den tid er uavklart. Det er heller ikke avklart hva anlegget skal brukes til når Aker og Alstom er ferdig med sine tester i 2014. Det arbeides med mulige interessenter, og ifølge TCMs ledelse bør avtalene være på plass ved slutten av året, for å sikre noenlunde kontinuerlig drift.

Kommunikasjonssjef Stokset er ikke bekymret for at anlegget skal bli stående ubrukt når den første testsyklusen er over.

— Vi tror det vil være bruk for testing i mange, mange år fremover. Vi tror ikke dette vil bli revet etter fem år, sier TCMs kommunikasjonssjef, Vegar Stokset.