RAGNHILD HOV

Til tross for 30 år med aktiv likestillingspolitikk, er forskere og vaskemiddeleksperter skjønt enige om at det fortsatt er kvinner som tar hånd om klesvasken. Den situasjonen utnytter kvinnene til fulle, skal vi tro antropolog og forsker Runar Døving i Statens Institutt for forbruksforskning (SIFO).

— Makten kvinnen får ved at det er hun som vet hvordan ting skal gjøres hjemme, er sterkt undervurdert, sier han.

Menn bruker to minutter

Statistisk sentralbyrå gjorde for noen år siden en undersøkelse som viser at mens kvinner daglig bruker 15 minutter på vask og stell av klær, bruker menn bare to minutter på samme jobben.

Nå har vaskemiddelprodusenten Lilleborg mer grundig undersøkt hvordan og hvem som håndterer skittentøyet vårt. Undersøkelsen viser at når det kommer til vaskemaskinen, har kvinnene i regelen full kontroll, både på så vel temperaturvelger som av- og på-knapp.

N Åtte av ti kvinner sier de tar ansvaret for klesvasken. Bare en av ti menn har tilsvarende ansvar.

N To av ti menn bruker tid på klesvask eller stell av klær i løpet av en vanlig hverdag. Til sammenlikning har fire av ti kvinner klesvask på sitt dagsprogram.

N 36 minutter av dagen går med til vask og stell av tøy for en klesvaskende kvinne. De få mennene som driver med slikt arbeid bruker 24 minutter daglig på klesvasken.

Knyttet til kvinneæren

— De færreste par deler likt på husarbeidet, og på vaskerommet slår kvinnedominansen sterkest ut, sier etnolog Ingun Grimstad Klepp.

Få kjenner nordmenns vaskevaner bedre enn forskeren ved SIFO. Ved hjelp av litteratur, skikk- og brukbøker og vaskevane-undersøkelser har hun studert nordmenns forhold til klesvask fra 1860.

— Når vi kvinner automatisk tar ansvaret for klesvask og annet husarbeid er det dypt knyttet til kvinneæren, sier Klepp.

— Den eldgamle forestillingen om at kvinnen i utgangspunktet er uren, sitter dypt i oss alle. Vi kompenserer med å vaske klær, både for oss selv og våre kjære. Hvithet og renhet har alltid vært knyttet til kvinners uskyld og ære. Fremdeles er det jo skammelig for en kvinne å lukte svette. I dag lever disse dydene videre i vaskekjelleren, understreker hun.

Klepp mener at i de fleste hjem er det kvinnen som tar ansvaret for familiens omgang med venner og familie.

Gir kontroll over fasaden

— Det kan være hun som får skylden om mannen går sjusket kledd på jobben. Er ikke barna riktig kledd i barnehagen, eller blir sendt i bursdag i skitne klær, er det også hun som ikke strekker til.

Beholder hun kontrollen over klesvasken, er hun også sikret full kontroll over familiens fasade. Hun vet at de riktige klærne er rene når de skal brukes.

Klepps kollega ved SIFO, Runar Døving, går enda lengre.

Holder på makten

Han mener det ligger mye makt i klesvasken.

— Husarbeid er kvinnens domene, et domene kvinnen ikke gir fra seg. Menn føler avmakt når kvinner gang på gang bestemmer hva og hvordan ting i hjemmet skal gjøres. De får følelsen av at de ikke er bra nok og gir opp, sier han.

Døving har blant annet skrevet om hjemmet som maktarena i den siste maktutredningen.

— Kvinners makt og kunnskapen om hjemmesfæren gjør at kvinner generelt blir vurdert som de beste omsorgspersonene. Vi ser at mannens avmakt i hjemmesfæren får store konsekvenser for familiestrukturen i samfunnet. Det er jo denne avmakten som er årsaken til at det er kvinnen som i de aller fleste tilfeller får foreldreretten til barna ved skilsmisser, hevder han.