Opposisjonen på Stortinget mener det er all mulig grunn til å kritisere forsvarsminister Kristin Krohn Devold, både for den jobben hun har gjort og særlig for det hun ikke har gjort.

Informasjonsplikten

Men derfra til å enes om og å fremme et mistillitsforslag mot statsråden er et drøyt stykke. For at så skal skje må det kunne påvises at forsvarsministeren har unnlatt å informere Stortinget om avgjørende opplysninger knyttet til økonomi og budsjettstyring i Forsvaret. Hvis det blir slått fast at Krohn Devold ikke har overholdt informasjonsplikten til Stortinget, er et mistillitsforslag ikke til å unngå. I en slik situasjon kan statsminister Kjell Magne Bondevik komme Stortinget i forkjøpet ved å sparke Krohn Devold.

Men så langt er det ikke sannsynliggjort at Krohn Devold har opptrådt kritikkverdig. Følgelig har hun, enn så lenge, full støtte fra sin sjef og statsminister.

Hvordan har så den tilspissete situasjonen oppstått?

Økonomirot og underskudd

To hovedsaker har bidratt til den politiske stormen rundt forsvarsministeren. Forsvarets regnskap for 2003 ble ikke godkjent av Riksrevisjonen og regnskapet for 2004 viser at underskudd på nær en milliard kroner. Underskuddet slo ned som en bombe like etter nyttår. Like før jul forsikret Krohn Devold at Forsvarets økonomistyring var god.

Med dette som utgangspunkt foregår to parallelle prosesser i Stortinget. Kontroll— og konstitusjonskomiteen har under behandling saken knyttet til 2003-regnskapet. Samtidig venter Stortinget og Forsvarskomiteen på regjeringens håndtering av underskuddet for 2004. Disse sakene henger delvis sammen. Spørsmålet er om underskuddet på nesten en milliard kroner er en konsekvens av de forhold som førte til at Riksrevisjonen ikke godkjente 2003-regnskapet.

Omstridte brev

Fellesnevneren for alle problemene er omstillingen av Forsvaret. Den er vedtatt av Stortinget. Kontroll- og konstitusjonskomiteen undersøker om forsvarsministeren har fått informasjoner om problemer med omstillingen og som Stortinget ikke er informert om. Forsvarsstaben tok opp en rekke problemer knyttet til omstillingen i et brev til Krohn Devold den 18. november 2003. Det ble besvart 8. januar 2004. Brevene førte til hektisk møteaktivitet mellom Forsvaret og departementet. Møtene munnet, ifølge både Krohn Devold og forsvarssjef Sigurd Frisvold, ut i en felles enighet om mål og virkemidler i omstillingen. På mystisk vis har det også dukket opp et brev fra Frisvold og som aldri ble sendt og heller ikke signert. Lekkingen av dette brevet tolkes som et klart forsøk på å ramme Krohn Devold eller som en sentral kilde sier: «Noen må jo ha vært nedi en skuff for å hente det frem og gjøre det kjent.»

Carl I. Hagen mener at Stortinget burde fått brevet av 18. november 2003 for på selvstendig grunnlag å vurdere situasjonen for Forsvaret. Det avviser Krohn Devold.

Uviss skjebne

Den andre saken gjelder overskridelsene for 2004. I desember ble det slått fast at økonomistyringen var god. I midten av januar var plutselig et underskudd på én milliard kroner en realitet.

Hittil er det ikke fremkommet opplysninger om at Krohn Devold satt på opplysninger om underskuddet uten å informere Stortinget. Hvis det skulle bli lagt opplysninger på bordet om at hun hadde kunnskaper om dette tidligere enn det som er kjent i dag, vil det umiddelbart føre til ramaskrik. Da vil ikke engang Høyres partileder Erna Solberg kunne redde statsrådskarrieren til Kristin Krohn Devold.

Den videre saksgangen i Stortinget er uklar. På den ene siden ønsker Carl I. Hagen å kalle inn forsvarsministeren til nye, åpne høringer i Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det vil trolig bli avgjort på et møte i dag. Blir det nye høringer, kan regjeringen komme til å utsette en proposisjon om budsjettunderskuddet på en milliard kroner. Den er planlagt fremmet før påske.

Kristin Krohn Devolds partifeller i Høyre, både på Stortinget og i regjeringen, var i går klinkende klare i sin støtte. De forventer at kritikken blir tilbakevist og de avviser ethvert grunnlag for mistillit.