I evalueringene av vinterens branner i Lærdal, Flatanger og Frøya samt i Gudvangatunnelen, slår DSB fast at svært mye kan gjøres bedre i brannberedskapen, skriver Aftenposten.

— Det gjennomgående her er at hendelsene har skjedd i små kommuner der noen av dem har deltidsbrannsjefer. Vi ser at de kommer til kort når vi snakker om ledelse og strategi. Etter disse hendelsene, sammen med skogbrannsesongen i år, har vi konkludert med at det norske brannvesenet ikke er organisert for å lede og håndtere store og kompliserte hendelser, sier Anne Rygh Pedersen, direktør i DSBs avdeling for brann og redning til Aftenposten.

De to rapportene offentliggjøres torsdag.

Ingen av de omfattende brannene kostet menneskeliv, men alle førte til store og kostbare ødeleggelser – og liv ble satt i fare.

For svak ledelse

Særlig peker evalueringene på hvordan den lokale ledelsen i norske brannvesener ikke er satt i stand til å takle storbranner på en god nok måte.

I rapportene beskrives lokal forvirring når kompliserte operasjoner skulle iverksettes. Særlig når politi, brannvesen og andre skulle jobbe sammen oppsto det problemer.

«Det er flere eksempler på at det har vært uklart hvem som faktisk ledet innsatsen», står det i rapporten om Lærdals- og Trøndelagsbrannene, og de fortsetter:

«I en av brannene oppfattet overordnet vakt for brann det som at politiet overtok ledelsen fordi «han som kom hadde armbind hvor det sto «innsatsleder» og stilte seg ved enden av bordet».

— Ledelse er utrolig viktig i all type beredskapsarbeid og håndtering, og i flere av disse hendelsene har det vært uklart hvem som har ledet innsatsen. Det kan i verste fall være katastrofalt, sier Pedersen.

I evalueringen av de tre kommunebrannene påpekes det at brannsjefen ofte får flere roller når det skjer en stor hendelse. De skal både delta i den kommunale kriseledelsen og fylle funksjonen som innsatsleder eller fagleder. «Denne dobbeltrollen medfører utydelighet i ledelse og ansvar», skriver de.

Deltidssjefer

Også i slukningen av Gudvangatunnelen påpeker rapporten hvordan operasjonene kunne vært ledet mer effektivt dersom oppgavene til brannsjefen som både strategisk ansvarlig og utrykningsleder hadde vært fordelt på to personer.

— Ligger feilen i systemet eller i enkeltpersonenes manglende evner eller opplæring?- Begge deler, og det er grunnen til at vi trekker opp behovet for mer regionaliserte enheter. En brannsjef i syv prosents stilling vil aldri kunne ta til seg samme kompetanse og erfaring som en brannsjef i full stilling. Vi ser at de håndterer det som skjer i hverdagen godt fra dag til dag, men når det skjer større hendelser blir det et annet behov som ikke fungerer like godt, sier Pedersen.

— I hvilken grad kunne utfallet vært annerledes dersom alt var gjort korrekt?

— Det er vanskelig å si, men det er klart at en bedre organisering på et tidligere tidspunkt ville kunne ha betydning for håndteringen og planleggingen av innsatsen, slik at den kunne skjedd på en mer profesjonell måte.

Ikke fulgt godt nok opp

Gjennomgangene fra DSB mener å vise at mindre kommuner ofte har for liten oppmerksomhet og kompetanse om kartlegging av risiko. De skriver at analyser må følges opp bedre med planer om hvordan de identifiserte mulige hendelsene skal håndteres.

Evalueringsrapportene sier dette ikke er fulgt opp godt nok i de aktuelle kommunene.

— Hva mener dere kan eller bør gjøres?

— Det er gjort noe allerede når det gjelder skogbrann. Vi har opprettet en lederstøtteordning som betyr at hvis du får helikopterbistand, så følger det også med en erfaren leder fra et annet brannvesen som skal være med og bidra inn i ledelsen. Det kan vurderes om dette bør utvides til å gjelde også andre type hendelser enn skogbrann, sier Pedersen.

— Men dere mener altså at lokalbrannvesenene skal slås sammen?

— Ja, vi har altfor mange små enheter, og det er et stort behov for sammenslåing over hele landet. Vi har i dag 260 brannsjefer, og 286 enheter. De fleste er bitte små, og vi har behov for vesentlig større enheter for å kunne dyrke frem den lederkompetansen vi trenger.

Kommunene avgjør

— Vi er et stort land. Vil ikke det kunne svekke lokalberedskapen i hverdagen?

— Nei, tvert imot. Det er ikke snakk om å flytte på folk eller utstyr, men om å profesjonalisere beredskapen. Den lokale beredskapen skal fortsatt være der, og vi skal ikke flytte på en eneste brannstasjon hvis ikke de lokale vurderingene mener det er fornuftig.

— Dere har i den ene rapporten ført opp 17 uprioriterte læringspunkter – er det veldig mye å forbedre, eller har dere ikke klart å prioritere?

— Det er mye som ikke er godt nok, og det er derfor vi også evaluerer: Vi ønsker å forbedre de tingene som ikke er gode nok. Det spesielle med brann og redningsberedskapen er at den er rent kommunal. Det er de kommunale brannvesenene som må ta initiativ til å slå seg sammen, sier Pedersen.

Nils Erik Haagenrud er brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS, og leder i Norsk Brannbefals Landsforbund.

— Vi støtter at det er for mange brannvesen. Å håndtere komplekse og store hendelser krever erfaring og kompetanse. Slik jeg kjenner det gjorde kommunene og brannvesenen en utmerket jobb utfra kompetanse og ressurser i disse sakene, men det krever mye å håndtere alt når det skjer store ting, sier Haagenrud til Aftenposten.

— Hva må til for å få bedre dette?

— Brannstudien som ble lagt frem i desember i fjor sier klart hva som bør gjøres: Det er ikke forslag om å endre den lokale beredskapen, men å endre lederstrukturen, sier Haagenrud. Han sier kommunene til nå har vært det største hinderet for sammenslåing og effektivt samarbeid.