Borgarting lagmannsrett omgjorde torsdag avgjørelsen fra Oslo tingrett om å la presse og fornærmede få være til stede under fengslingen av den terrorsiktede Anders Behring Breivik førstkommende mandag.

Lagmannsretten gir politiet medhold i at det er en reell fare for bevisforspillelse og at det vil gjøre etterforskningen vanskeligere, dersom presse, fornærmede og etterlatte får være til stede — selv med referatforbud.

Også bistandsadvokatene anket tingrettens avgjørelse fordi de mener pressens tilstedeværelse vil være en ekstra belastning for de berørte. Advokat Siv Hallgren sier at flere fornærmede og etterlatte ikke ønsket pressen til stede og at beslutningen er i tråd med det. Hallgren er bistandsadvokat for rundt 35 personer.

— På den annen side ønsket enkelte fornærmede og etterlatte selv å være til stede. Det får de nå ikke anledning til og kan derfor være noe skuffet over lagmannsrettens beslutning, sier Hallgren til NTB.

Lippestad vurderer

Advokat Geir Lippestad har ikke bestemt seg om han vil anke lagmannsrettens kjennelse.

— Det er interessant å merke seg at politiet så klart legger vekt på at det kan være flere enn én gjerningsmann, sier Lippestad til NTB. Han var torsdag i Stockholm for å delta i sesongåpningen av prateprogrammet Skavlan.

Et stort antall journalister fra inn- og utland har meldt interesse for å være til stede. Totalt 130 mediefolk var akkreditert for å følge møtet, opplyser Oslo tingrett.

Bistandsadvokat Mette Larsen hos advokatkontoret Stabell er en av dem som anket tingrettens avgjørelse og er følgelig fornøyd med den siste utviklingen i saken.

— Jeg har ikke grunnlag for å overprøve politiets vurdering. Hensynet til etterforskningen teller mer enn hensynet til pressen, sier Larsen.

Hun er én av tre bistandsadvokater som er oppnevnt til å samordne bistandsarbeidet. Advokatkontoret Stabell representerer 50 fornærmede og etterlatte.

Skuffet

Avgjørelsen om stengte dører blir kritisert fra flere hold. Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening er skuffet og kaller avgjørelsen uheldig.

— Jeg er veldig overrasket over begrunnelsen. Etterforskningen har nå pågått i snart to måneder uten at noen spor bekrefter at flere er involvert. Det er vanskelig å forstå at medienes tilstedeværelse med et referatforbud skulle kunne ha noen innvirkning på etterforskningen, sier Øy.

Det samme mener jussekspert Ragna Aarli. Hun ga i fjor ut boken «Offentlig rettergang», om publikums og medienes adgang til innsyn i og omtale straffesaker.

— Jeg er ikke overrasket, men jeg synes det er en uheldig avgjørelse. Utenfra kan det være vanskelig å se hvordan det kan skade etterforskningen at presse og fornærmede kan være til stede under fengslingsmøtet, sier førsteamanuensis Aarli ved juridisk fakultet ved Universitet i Bergen til NTB.

Stoler ikke på pressen

I kjennelsen skriver lagmannsretten at risikoen for at pressen bryter referatforbud er for stor.

— Med det store antall representanter fra pressen - fra inn- og utland- som antas å ha interesse i saken og ønske om å være til stede, er det en viss realistisk mulighet for at referatforbudet ikke vil bli overholdt. (...) Særlig gjelder dette dersom det under rettsmøtet skulle komme fram uventet informasjon, eller dersom siktede skulle ha avvikende atferd, heter det i begrunnelsen.

Retten advarer spesielt mot utenlandsk presse, som de kaller mer pågående enn norsk presse. Når det gjelder pårørende og fornærmede, skriver retten at risikoen for at noen av dem kan komme til å røpe viktig informasjon i vanvare er stor, med tanke på det store antall fornærmede i saken.